Hvor fikk du et ”blankt nei” fra Felicia?
«Verneforeningen ønsket å frede sommerhuset i Johanne Dybwadsvei 4, men fylkeskommunen sier blankt nei». Felica Øystås sak i Amta 18. mai, med denne ingressen, er den siste i en rekke saker der hun stiller Verneforeningens arbeid i Drøbak i et mildt sagt ufordelaktig lys og med en tendensiøs vinkling.
Kjære Felicia Øystå. Du har hatt tilgang til, og forhåpentlig lest, hele Verneforeningens brev til kommunen av 24. mars. Da fikk du sikkert med deg at foreningen inviterte byantikvaren til samarbeid om å drøfte to alternativer til et utvidet vern av Johanne Dybwads vei 4. Dette er i tråd med god praksis samt i hht. § 22 i Kulturminneloven. Verneforeningen legger altså fram to alternativer for drøfting med byantikvaren:
1) Vern i hht. Plan og bygningslovens (PBL) § 11-8, Hensynssoner, og 2) Fredning med henvisning til Lov om kulturminner § 15.
Kom dette godt fram i din første artikkel (27. april) om fredning Felicia Øystå?
Spørsmålet om fredning ble så sendt fra Frogn kommune til Fylkeskommunen for drøfting; nok en gang i tråd med Kulturminneloven.
Fylkeskommunens svar, som du referer til, Felicia Øystå, lander på en vurdering av eiendommen som er helt i tråd med Verneforeningens: «Etter fylkeskommunens vurdering har fritidsboligen lokal kulturminneverdi. Den har i tillegg regional verdi og kan knyttes til en utvidet Drøbak-historie, som eldre bade- og ferieby. Slik kan den også sies å ha en nasjonal interesse.»Var det tilfeldig at du utelot «også av nasjonal interesse», Felicia Øystå?
I sin konklusjon anbefaler fylkeskommunen at «boligen bevares iht. plan og bygningsloven».
Fylkeskommunens anbefaling er altså helt i tråd med Verneforeningens alternativ 1 om bruk av «Hensynssone for bevaring».
Så Felicia Øystå: Fortjener svaret fra Fylkeskommunen overskriften «Blankt nei»? Er det i hht. god presseskikk?
Avslutningsvis vil Verneforeningen understreke at vi har stor sympati for ditt gjentatte og rørende engasjement for eiendomsinvestorer og andre vanskeligstilte i din vennekrets med stor sans for bevaringstanken i Drøbak.
Mvh
Bror Gevelt
På vegne av teknisk utvalg i Verneforeningen Gamle Drøbak
Dette er Verneforeningens innlegg i Akershus Amtstidende angående forslaget om Vern eller Fredning av Johanne Dybwads hus. Du finner det første innlegget her Verneforeningen foreslår fredning av Johanne Dybwads hus! det andre skrivet er svaret fra Fylket på forslaget. Du finner det her: Fredning/Vern av Johanne Dypwads hus 2
Den 25 mai 2020 kom redaktøren av Amta med følgende svar på ovenstående. Det er sørgelig at han henger seg opp i en noe spissformulert slutt og at innlegget var adressert til journalisten direkte, og ikke han som redaktør. Det hadde vært av almen interesse om man også så på det faktiske innholdet i det nevnte innlegget:
Ufint av Gevelt i Verneforeningen
Verneforeningens Bror Gevelt går hardt ut i et leserbrev mot journalist Felicia Øystå i Amta og avisens siste sak rundt freding av et hus i Johanne Dybwads vei i Frogn. Gevelt kritiserer avisens dekning av saken. Han mener at Amta og ikke minst journalisten går for langt ved å skrive at fylkeskommunen sier «blankt nei» til fredning.
Gevelt og Verneforeningen står selvsagt fritt til å kritisere avisen, journalisten og vår dekning av saken. Den diskusjonen tar vi mer enn gjerne. Amta har ingen problemer med å få kritikk når det gjelder sakene vi lager, men derimot blir det en smålig avslutning fra Gevelt.
At Amta velger å se nærmere på en sak hvor en eiendomsutvikler kjøper et hus til 17,5 millioner kroner, som Verneforeningen senere vil frede. Og at lokalavisa også ser på Verneforeningens arbeid og muligheter til å påvirke i byggesaker. Det er det ikke mer enn rett og rimelig at lokalavisa faktisk gjør.
Vi registrerer at Verneforeningen og Gevelt har fått mye kritikk i flere grupper i sosiale medier og i debattspaltene til Amta for avslutningen på leserbrevet.
Gevelts form for debatt fører dessverre ikke noe bra med seg. Kritiser gjerne sakene våre og det journalistiske arbeidet, men la oss holde debattklimaet på et akseptabelt nivå. Som avis ønsker vi å ha en stor takhøyde når det gjelder kritikk – og spesielt mot avisen selv. Vi vil helst ikke sensurere kritikk mot avisen, redaktører eller journalister, men her var vi virkelig i tvil. Vi lot en redaktør i en annen avis lese gjennom og konkludere før vi satte innlegget på trykk.
Det er også verdt å nevne til Gevelt og Verneforeningen at det er ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør som fordeler oppgaver i Amta, og ikke minst redaktøren som står ansvarlig for det som settes på trykk. Vi leser gjennom og har et siste ord før ting publiseres. Også denne saken. Med andre ord er det jeg som først og fremst bør kritiseres. Det er også jeg som har bedt journalisten se nærmere på saken om fredning.
Og la det være sagt nok en gang: Vi har alle sammen en forpliktelse for å sørge for et ålreit debattklima. I denne saken ødelegger Bror Gevelt for seg selv og Verneforeningen.
Da er det ikke mer enn rett og rimelig at han får kritikk fra flere.