Utalelse om Lemannsbrygga

Drøbak 10. 08- 07

Frogn kommune
Enhet for samfunnsutvikling
v/ siv. ark. H. Grevskott Larsen
Pb.10. 1440 Drøbak

Vedr. Forslag Bebyggelsesplan Lehmannsbrygga. Gnr. 86, bnr. 215 m.fl.

Når det nå for tredje gang fremlegges forslag til utnyttelse av Lehmannsbrygga melder det seg 3 fundamentale spørsmål:

1. Må Drøbak finne seg i en utbygging av ”vannkant-boliger” på dette strategisk beliggende område ? Etter å ha sett flere kritikkverdige utkast melder spørsmålet seg om hvorvidt utbygging av en investor er gjennomførbar uten å komme på absolutt kollisjonskurs med verneplanens intensjoner. Forretningsmessig avkastning forekommer vanskelig forenbart med bevaringsinteressene for det antikvariske spesialområdet.

2. Det planutkast som nå foreligger har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn de vilkår som er formulert i vedtaket fra møte i Plan og Utvikling, dat.05.04-06. Dette gjelder bl. a. manglende tilpasning, for høy utnyttelse samt overskridelser av formålsavgrensninger.

3. En ny og akseptabel løsning for offentlig transport i Drøbak sentrum må utarbeides som del av planen, idet den eneste mulige snuplass forsvinner for busser med den størrelse som i dag er i bruk.

Vedr. pkt. 1
Det er i tidligere uttalelser fra Verneforeningens side gitt uttrykk for de helt genuine verdier som ligger innenfor antikvarisk spesialområde. Det forekommer trettende for alle parter å repetere disse for hvert nytt planutkast som fremlegges. Verneforeningens viser derfor også til tidligere uttalelser, dat. den15.11-04 og 28.03-06.

For å ivareta ovennevnte verdier for ettertiden er det utarbeidet reguleringsplan med tilhørende bestemmelser som er ment å sikre området mot ” upassende inngrep.”
Planen er vedtatt av Frogn kommune den 13.11-00. De kommentarer Verneforeningen nå fremfører er derfor ikke nye ” tilfeldige synspunkter” lansert av foreningen pr. i dag, men oppfølging av et stadfestet plankonsept. Såvel Riksantikvaren som Fylkeskommunen synes også i stadig økende grad å vise interesse for at denne planens intensjoner overholdes.

Hvilken fornuftig begrunnelse kan anføres for at den gamle dampskipskaja, hovedgatens historiske og viktige endepunkt, skal bekles med en type boliger, fullstendig uønskede og fremmede for miljøet ? Med all respekt for bebyggelse i vannkanten, tilsv. Aker Brygge, Lysaker m.fl., men slike konsept med bl a. anstrengt høy utnyttelse bryter fullstendig med de kvaliteter verneplanen er til for å ivareta.

Det er riktignok sent i løpet, men er det utenkelig at denne utradisjonelle investor, ut fra ren velvilje, kunne bidra og gjøre god forretning på et prosjekt som ville gavne bl.a. stedets maritime tradisjoner, som for eksempel et helårs sjøbadeanlegg? Ikke et ” badeland,” men et rekreasjonstilbud for flere aldersgrupper. Dette ville være en arealutnyttelse i tråd med Drøbaks historie, identitet og behov.

Vedr. pkt. 2
Det reviderte planutkast har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp betingelsene gitt av Utvalget for Plan og Utvikling i møte 05.04-06.

– Tilpasningen til eksisterende bebyggelse er ikke tilstrekkelig ivaretatt. Forslaget har for høy utnyttelse og fremstår derfor som for kompakt. Byggehøyden er noe redusert, men dette er kompensert for ved å fortette utnyttelsen på grunnplanet slik at all ”luftighet” forsvinner. Boligdelen dekker et grunnareal som er for stort og som vil fremstå som skarp kontrast til det mer oppløste bygningsmiljø den trenger seg inn i. Boligdelen dekker et grunnareal på 7-800m² og har langfasader på over 50 m., hvilket er uforenlig med kravet fra Plan og Utvikling om tilpasning og oppmyking. Bruksarealet er kun redusert med 50 m² fra forrige forslag, hvilket selvfølgelig ikke monner stort. For å unngå at boligdelen skal fremstå som et fremmedelement bør arealet minst reduseres med ca. 15 % fra 1650 til 1400 m2.

– Iht. vedtaket i Plan og Utvikling skulle bebyggelsen dimensjoneres ned i høyde til 2 etasjer med ” redusert loftsetasje” på deler av byggene. Slik det nå presenteres er loftsetasjen, den tredje, konsekvent gjennomført for samtlige bygg. For å imøtekomme vedtaket burde høyden ved ytterveggene (kneveggene) reduseres i høyde og takvinklene justeres til ca. 25 grader. Tilsammen vil dette bidra til at byggehøyden dempes med ca. 1m. Dette ville redusere det ruvende inntrykk som bl. a. – Fasade mot Øst- gir uttrykk for. En variasjon i veggliv og høyder vil også motvirke det stramme og mekaniske uttrykket.

– Mot syd viser planforslaget en utnyttelse som stresser eiendom 86 /180, det gamle loshuset. Disponeringen til nyanlegg (Fa) er forskjøvet inn på den bevaringsverdige eiendommen (Sba) slik at avstanden fra husvegg til nytt formål er redusert til ca. 2m. Den bestående gjerdelinje ca. 5m nord for bebyggelsen bør beholdes, også som formålsgrense, for å markere og beskytte den verneverdige eiendom med tilhørende hage nord for huset. Før Olav Thon Gruppen (O T G) kjøpte Lehmannsbrygga hadde Schøyengruppen ervervet Losstasjonen (86/180) fra Kystverket. Høsten -06 ervervet OTG også den neste strandeiendommen 86/ 001, tilstøtende reguleringsområdet mot syd. Planforslaget viser fellesatkomsten lagt inn på Losstasjonens grunn samt en stor molo helt i grensen i syd. Begge disse tiltak er gjort mulig ved taktiske oppkjøp, slik at innvendinger fra berørte naboer er
eliminert. I et antikvarisk spesialområde må det vises hensyn til fellesskapets interesser og nye arealdisponeringer må være velbegrunnede og forutsigbare. Dette kan Verneforeningen ikke se er fulgt opp i denne sammenheng.

– Arealet som er foreslått regulert til forretning/ kont./ bevertn. (FK) strekker seg ca. 6m. inn på det område som er forutsatt benyttet til formålet – Offentlig Trafikk. Formålsgrensene bør justeres tilbake, slik- Reguleringsplanen for Antikvarisk Spesialområde- viser. Foreslått BRA på 890m² bør reduseres med ca. 15% til 750m². Den totale utnyttelse vil da bli på ca. 2150 m², hvilket vil kunne bidra noe mht. å dempe effekten av det som klart vil fremstå som uheldig prangende.

– De retningslinjer kommuneplanen skisserer for å oppnå variasjon i bygningsmassen ved innføring av en galleri-funksjon, har i dette prosjektet bortfalt. Å kopiere boligdelens formspråk i bebyggelsen for næring fratar prosjektet mulighet for variasjon, noe de forskjellige funksjoner innbyr til. Dette bør korrigeres slik at boliger og næringsfunksjoner ikke utformes over ”samme lest”. En variasjon i formspråk og arkitektonisk uttrykk vil bidra til å redusere monotoniteten i det fremlagte forslag.

Vedr. pkt. 3
– Løsningen av off. transport i Drøbak sentrum må sees i sammenheng med utnyttelsen av Lehmannsbrygga. Det må være en naturlig del av en utbyggers ansvar å sikre ny og velfungerende trafikkløsning til erstatning for den som nå raseres. Før snu- og oppstillingsplassen forsvinner må et nytt tilbud foreligge for de reisende. Av tenkbare løsninger foreligger bl. a. en installasjon som kunne fungere som en dreieplattform tilsvarende det prinsipp NSB snur lokomotiver på. Et annet alternativ er selvfølgelig mindre matebusser som enklere kunne ta seg gjennom sentrumsområdene til omstigningsplass på Seiersten, eller annet egnet sted for større busser. Slike løsninger blir stadig mer alminnelige i inn-/ og utland. I småbyer med gamle trehusmiljøer er ikke ferdselsårene dimensjonert for ”langtransportbusser”.

Konklusjon
1. Arealbruken av Lehmannsbrygga bør revurderes. En ” Aker Brygge- løsning” er ikke passende på denne historiske grunn, sentralt i Drøbak sentrum. En utnyttelse her bør gavne sentrumsfunksjonene og stedets beboere, ikke bare et fåtall nye eiere av ”vannkantboliger.” Olav Thon, med sin sans for helseoppbyggende aktiviteter, kunne her bistå med et kjempebidrag til almen glede og betydning for et lokalsamfunn.
2. Det er uakseptabelt at deler av hagen til Losstasjonen (86/ 180) annekteres som felles adkomst.Videre er Verneforeningen meget skeptisk til plassering av ny molo mot nabo i syd (86/ 001) da denne eiendom også eies av OTG.
3. Som del av en eventuell aksept av prosjektet bør den totale utnyttelse reduseres med min. 15% til 2150m² BRA. Formålsgrensene må justeres i områdene Sba og FK.
4. Likeledes må en velfungerende løsning foreligge mht. betjening av offentlig transport for områdene tilstøtende Lehmannsbrygga samt Drøbak nord og – syd.

I prosjektets beskrivelse gis det under avsnittet – Målsetting- diverse verbale forsikringer. De gode intensjoner beskriver prosjektet som vakkert og attraktivt, samtidig som omgivelsenes krav og forutsetninger er ivaretatt på en ” harmonisk og pirrende måte”. Her fremkommer det klart hvilke avstander som består mellom forslagsstillers ønsketenkning og de faktiske forhold (Verneplanen) Verneforeningen har et spesielt ansvar til å hegne om.

Med hilsen
Verneforeningen Gamle Drøbak
v/ Faglig utvalg

(Etter dette har Verneforeningen flere ganger uttalt seg skarpt imot stadig nye forslag og søknader fra Thon Hotellbygg as. Desverre ser det ut til at en plan – uten «forretningsbygg» vil bli vedtatt)