Revidert verneplan på ville veier
Av Finn Melsom.
Etter initiativ fra Verneforeningen ble vedtak fattet om revisjon av Verneplanen den 19.11.2012 av MPB (Miljø, Plan og Bygg). Prosjektbeskrivelsen ble vedtatt av MPB den 13.03.2013. I et møte i MPB så sent som den 20.10.2014 ble det vedtatt et endret mandat: Det ble tatt inn et punkt om å «kartlegge konkrete områder for byutvikling/endring».
Det er en klassisk motsetning mellom vern og utvikling. Vi burde derfor først fått en revidert verneplan iht. den opprinnelige prosjektbeskrivelsen. Når den var på plass kunne man starte med en byutviklingsplan (som vi også trenger). Slik ble det ikke, og man ser resultatet: Praktisk talt all fokus blir nå rettet mot byutvikling, og selve grunnlaget for vedtaket om revisjon av Verneplanen har kommet helt i bakgrunnen.
Tidligere leder i Verneforeningen, Ivar Andreas Høivik, henviser til § 1,3,1 i dagens Verneplan om at «nybygg skal ha god arkitektonisk kvalitet og være tilpasset eksisterende bystruktur og omliggende bebyggelse når det gjelder høyder, volum, material- og fargevalg» i et leserinnlegg i AMTA. Han skriver videre: «Flertallet i Kommunestyret har enten ikke forstått hva denne paragrafen betyr, eller har unnlatt å bruke den da de godkjente de 3 mest omdiskuterte prosjektene i byen vår». Og når tidligere ordfører Vestby i et tilsvar i Amta skriver at «verneplanen tillater ikke kopier», svarer Høivik at han nok må fortelle at det ikke står et eneste ord om dette i verneplanen.
Riksantikvaren var på besøk i Drøbak den 13.2.2013, hvor hensikten med besøket nettopp var å se på de 3 kontroversielle byggesakene. Dette sa bl.a. Riksantikvaren etter møtet: «Skrekkscenarioet er at pengesterke utbyggere får bygge annerledes hus, svære murhus midt i den verneverdige trehusbebyggelsen og dermed bidra til å endre hele områdets karakter. Jeg er imidlertid beroliget fordi jeg er blitt forsikret om at ingen av disse prosjektene var blitt godkjent i dag og at Kommunen er på god vei til å ta et mye bedre vernegrep».
Alle uttalelser og vedtak etter dette viser imidlertid at – enten har Riksantikvaren misforstått – eller så ble han ført bak lyset. Det politiske flertallet i Frogn mener fortsatt at det er fint med KONTRASTER – selv midt i Gamle 
Drøbak. Da blir selvfølgelig mulighetene uendelige og stikk i strid med det Riksantikvaren mener. Og i kommunestyresalen har man funnet et negativt – men totalt malplassert – ladet ord som politikerne finner det opportunt å bruke i denne sammenheng: MUSEUM. «Gamle Drøbak må ikke bli et museum». Som om det ikke skal bo mennesker i de husene som «ikke endrer områdets karakter». Trist og provoserende å høre på.
Revidert verneplan skal vedtas i løpet av 2016. Hovedhensikten med revisjonen fra Verneforeningens side var nettopp å hindre slike «annerledes hus som bidrar til å endre hele områdets karakter». Ingenting tyder på at så blir tilfellet. Signaler tyder på at den reviderte verneplanen kommer til å fokusere på enkeltstående eksisterende hus. (jfr. Telegrafen – millionsløsing!?). Mens helheten – eller «områdets karakter» som Riksantikvaren kaller det – vil komme helt i bakgrunnen. Byutvikling – med fortetting og rivning blir det altoverskyggende.
Og Høyre har programfestet å erstatte dagens byantikvarstilling med en byutviklerstilling. Et sterkt signal.
Det siste bidraget i denne forbindelse er en rapport fra Norconsult «En mulighetsstudie for fortetting i Gamle Drøbak». Det er skummel lesning. De kontroversielle byggesaker de senere år, kan bli småtterier i forhold til de planer som foreligger. Vi vet at politikere lar seg påvirke av pressgrupper. Og her står det sterke økonomiske interesser og presser på.
Vi avslutter med et sitat fra nåværende ordfører Slåke i et leserinnlegg i Amta den 10. august 2015 (rett før valget): «Gamle Drøbak, sentrum i byen vår, er kommunens juvel».