Frogn kommune Drøbak, 17. juni 2016
Rådhuset
1441 Drøbak
KOMMENTAR TIL UTKAST TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN GAMLE DRØBAK
Vi viser til det forelagte forslag til ny reguleringsplan for det antikvariske området Gamle Drøbak. Planutkastets hovedintensjon er i tråd med det endrede mandat hovedutvalget for miljø, plan og byggesaker fikk når det gjelder arbeid med planen. Fokus skulle ikke kun være vern av trehusbebyggelsen, men også utvikling og endring innen det antikvariske området.
Verneforeningen er i utgangspunktet kritisk til det endrede mandatet for arbeidet med områdereguleringsplanen – fra vern til utvikling og endring. Vi har likevel valgt å forholde oss konstruktivt til planforslaget.
Vi vil først understreke at Drøbak er oppført i Riksantikvarens NB! Register (Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer). Vi er en av 78 byer i Norge som er oppført i registret. Drøbak har nasjonal interesse, og er idag en av de viktigste trebyene i Oslofjordområdet. Siden byen har unngått store bybranner, og har funnet nye utviklingsarenaer utenfor den historiske bykjernen, har byen bevart både en betydelig bestand av viktige enkeltbygninger og bygningsmiljøer fra 17- og 1800-tallet.
Fylkesrådmannens påpeker at det er nødvendig med en innstramning i forhold til hva som kan tillates av fysiske endringer innenfor vernesonen. Fylkesrådmannen ønsker også en innskjerping når det gjelder nybygg, og at det i større grad (altså i forhold til tidligere) må sikres at nybygg får en god tilpasning.
Det er altså ikke bare lokale verneinteresser som vil sikre verneområdets kvaliteter, det er sterke nasjonale føringer som ligger bak. Men også i herværende forslag til plan er føringene tydelige: Hele planområdet er dekket av hensynssone krav om fellesplanlegging, hensynssone bevaring kulturmiljø og båndlegging etter andre lover – m.a. o. det antikvariske spesialområdet.
Det handler om å styrke bevaringen av den gamle trehusbyen, slik at utvikling og eventuell endring av Drøbak i den verneverdige sonen må skje på trehusbebyggelsens premisser.
Plan og bygningsloven
Det foreliggende planforslaget inneholder mye bra, også sett med verneinteressers øyne. Et viktig moment i forhold til en områdereguleringsplan/verneplan er imidlertid den muligheten som ligger i Plan- og bygningsloven som tillater foretakshaver/utbygger å søke dispensasjon og fritak fra regler i vernesonen, eller søke om reguleringsplan for nybygg i vernesonen. Slik dispensasjon og slik reguleringsplan gjelder foran verneplanen/områdereguleringsplanen. Og kan i praksis frata administrasjon og politikerne makt og mulighet til å gjøre noe med tilpasning i forhold til verneplan/områdeplan. Dette er noe av forklaringen på de mest kontroversielle byggesakene i de senere år, og er et forhold som politikerne må ha en bevisshet på for likevel å gjøre slike prosjekter vellykkede i et sårbart trehusmiljø.
Offentlig parkering
Parkering er et stort problem i Drøbak. NorConsults mulighetsskisser for endring/nybygging som er skissert i foreliggende utkast til plan er gode, og vi er i utgangspunktet positive til mange av deres forslag, dersom parkeringsproblemet løses. Vi kan vanskelig se at en byutviklingsplan kan gjennomføres uten å ta hensyn til trafikk- og parkeringsløsninger. Dette har i alt for lang tid blitt skjøvet foran oss. Man kan ønske seg en annen bruk av Bankløkka, bak Kinobygget, og det vakre, sjønære partiet foran Finnegården. Men vi kan ikke fjerne parkeringsplasser, uten å gi forretningsdrivende (f.eks. ved Finnegården: Seasideklinikken, Drøbak Smådyrpraksis, Reenskaug Hotell, lokal kiosk, gjestehavna og Sjøstjernen og flere andre), beboere og gjester et alternativ.
Når det gjelder privat parkering, er Verneforeningen gamle Drøbak på linje med forslaget fra NorConsult.
Eksisterende planer
Det er en svakhet ved utkastet til plan at det fremkommer minimalt med informasjon/kommentarer om de mange – og store – prosjekter som allerede er planlagt og under arbeid i vernesonen. For eksempel prosjektet i det vi i gamle dager kalte buffersonen til vernesonen. I skogkanten i Gulliksbakken er det planlagt å rive den gamle villaen til maleren Charles Jensen, og to trehus av nyere dato (60- og 70talls), og bygge 5 dominerende blokk-lignende bygg, i tilknytning til trehusbebyggelse og verneverdig bebyggelse.
I Lindtruppbakken er det planlagt forretningsgård med tre etasjer parkering i fjell. I tilknytning til dette er det på Råkeløkka planlagt at alle omsorgsboligene skal rives og erstattes med nye, to-etasjes bygg. I Storgata 16 er det på trappene å rive eksisterende, og bygge høyt og stort uten hensyn til omkringliggende bebyggelse. Endringene/tilbygg på storgata 18 er underveis. De tildels store bygningsvolumene på Lehmansbrygga vil endre byens ansikt mot sjøen for alltid. Uten å få med disse planene vil vi ikke få det fulle og sanne bildet av de store endringer vi står foran i denne lille trehusbyen.
Inngripen ved forfall i Vernesonen
I Vernesonen er det flere gårder som forfaller. Eksempler kan være: Lehmanns hus på Ferjekaia som står tomt, Storgata 31 som er bebodd av midlertidige leietakere, Tranga 8 som har stått tomt i 7-8 år. Her må politikere og administrasjon i fellesskap finne en måte å håndheve den rett de har til å pålegge eiere å ta vare på sine bygninger. Alle tre nevnte gårder er sentrale i Drøbaks historie, og her må en holdnings- og praksisendring til.
Buffersone
Verneforeningen gamle Drøbak ønsker innført en buffersone til vernesonen. Med dette mener vi en hensynssone som gjør overgangen fra bebyggelse utenfor verneområdet, til selve vernesonen litt mykere. Slik at man altså ikke kan bygge hva man vil bare man har en eiendom som er beliggende én meter utenfor vernesonen.
Naturverdier i vernesonen
Verneforeningen gamle Drøbak ønsker at man etablerer en replantingsplan i vernesonen. Det bør utarbeides en oversikt over store trær, og etableres en praksis om å plante nye når – eller helst før – disse dør eller blir hugget. Vi påpeker nødvendigheten av å håndheve søknadsplikten for felling av store trær i Vernesonen (store trær 60 cm i diameter 60 cm over bakken). Forbudet mot hugst av slike trær respekteres ikke. Vi foreslår solide bøter, og søknadsplikt for alle store trær i Vernesonen. Vi foreslår også at det innføres forbud mot hugst om våren. Da ikke av hensyn til trærne, men av hensyn til fugler og dyr som oppholder seg i og rundt dem. De er spesielt sårbare vår- og forsommer.
Verneforeningens deltagelse i prosesser
Verneforeningen ønsker dialog og samarbeid for de gode løsningene. Verneforeningen Gamle Drøbak tilbyr vår tilstedeværelse under diskusjon av slike saker, med administrasjonen, i partigruppene eller i utvalgene. Det er fullt mulig å bygge nytt i Vernesonen, man må kun følge ganske enkle regler.
I tillegg til hensyntaken til verneplanen og tilpasning til omkringliggende bebyggelse er verneforeningen opptatt av høyder, volumer, takvinkler, materialbruk og fargebruk. Eksempelvis bør man unngå anvendelse av rå betong til annet enn fundamentering. Vi foreslår også en bestemmelse om bruk av modeller for å gi best mulig beslutningsgrunnlag for byggesaker i vernesonen (avsnittet under).
Til planforslagets punkt 2.3.3. om ekstern uttalelse, gis kommunens kulturminnefaglige sakkyndige myndighet til å avgjøre hvilke saker som skal forelegges fylkeskommunen og lokale interesseorganisasjoner. Verneforeningen gamle Drøbak forutsetter at vår nabostatus i saker som angår Områdereguleringsplan for Gamle Drøbak (vernesonen), står uforandret.
Modeller, høydeangivelse og illustrasjoner
Verneforeningen foreslår at man innfører krav om at det for nye bygg i vernesonen skal utarbeides nøyaktige og forpliktende modeller av bygningene i miljø (altså hvor også omkringliggende bebyggelse er med), høydeangivelse med ballonger, og tydelige illustrasjoner, med korrekte mål, materialer og farger, som kan sjekkes mot administrasjonens tegninger før de fremlegges for politikere.
I Drøbaks vernesone er allerede store endringer på gang. Vi håper at administrasjon og politikerne kan enes om en plan, slik at vi som elsker Drøbak fortsatt kan gjenkjenne byen, og slik at Drøbaks fantastiske kvaliteter, attraksjon som turistmål, og sjel bevares.
Vennlig hilsen
Verneforeningen gamle Drøbak
Bjørn Loge
Styreleder