Litt om Drøbak Mekaniske Verksted og omliggende strøk
Av Thore Bakk
Et steinkast fra Drøbak torg, i retning Osloveien, finner vi Drøbak Mekaniske Verksted. Den treetasjes høye trebygningen i sveitserstil ligger tilbaketrukket bak hvite tregjerder. I dette strøket, som tidligere var en del av Råkeløkka, fant vi bl.a. også en vognmannsforretning, et møbelverksted, brannvakta med sitt karakteristiske utsiktstårn og hjelpefengselet. Drøbak Mek. og flere av de andre eiendommene sprang ut fra den såkalte sorenskriver Lunds gård. (Senere eid av søstrene Ambjørnrud).
I folketellingen for 1875, bor smedsvend Anton Johan Kristoffersen litt høyere opp, i det som i dag har adresse Råkeløkkveien 5. Her bor han sammen med sin stemor,fire søsken, to fosterbarn, samt to svensker som betegnes som
«jetèarbeidere». Disse var nok med på byggingen avundervannsmuren som ble laget ute i fjorden i forbindelse med Oscarsborg festning på den tiden. Året etter kjøper Anton eiendommen i Osloveien og etablerer «Drøbak Mekaniske Verksted». Verkstedets oppkomst henger nøye sammen med starten på Drøbak kommunale brannvesen og Drøbak kommunale vannverk. Smed Christoffersen var på mange måter Drøbak brannvesen fra starten av. Den nye brannvakta ble etablert i gården til Christoffersen i 1887. Året etter ble det strid mellom Christoffersen og kommunen og Christoffersen sa opp brannstasjonsholdet og åpnet sin rørleggerforretning. Brannvakta forskjøv seg litt oppover.
Anton Johan Christoffersen (1855 – 1924) og Milla Pauline Martinsdatter (1857 – 1928) ble viet i Drøbak kirke i 1879. I 1900 bygger Anton på bygningen, slik at den hovedsakelig får det utseende den har i dag. Opprinnelig så var det her en enetasjes bygning som rommet en smie. Det fortelles at veggene i denne smia var så dårlig isolert at man til langt opp mot vår tid var nødt til å fyre kraftig for å holde
varmen. Toppetasjen i bygget ble lenge brukt ved festlige anledninger og øvingslokale for byens flere kor. På baksiden av huset stod det utedo som vendte ut mot luftegården til hjelpefengslet. Ved folketellingen i 1900 bor Anton og Milla her med syv barn. Smed Christoffersen, som alle senere eiere, har drevet i smed, mekanikk/maskin og rørleggerfaget. Han hadde blant annet produksjon av to-takts bensinmotorer, hovedsakelig til småbåter. Motorene hadde skjenkekran på toppen og den tids magnettenning.
I 1917 overtar maskinist Thorvald Thorgersen driften av firmaet. I følge nåværende eier skal han ha vært i slekt med smed Christoffersen gjennom sin kone. Thorvald med familie var bosatt i Tranga 16. Han drev «Drøbak Mekaniske Verksted» frem til 1946, da han overdro virksomheten til
nevøen Erik Thorbjørnsen. Han hadde 6 til 8 mann i arbeid. En av disse var smed Pedersen, som barna i nabolaget syntes var et fascinerende skue, der han arbeidet ved essa i første etasje. Her tryllet han frem mengder av smijernsarbeid, som kan sees rundt i byen den dag i dag. Det kan være rekkverk, trappegelendere, og det typiske gjerdet i smijernsrør som er karakteristisk for Drøbak.
Et av barna som vokste opp i Drøbak på femtitallet forteller; «Etter hvert som vi fikk sykler, så hendte det at det måtte sveises litt her og der på ramma, etter hardhendt og tøff behandling. Da var det å tusle veien opp til «Mekken», for å få sveiset litt på plass igjen. Det var aldri vanskelig å be om hjelp og jobben kostet sjelden mer enn lommepengene dekket. Jeg husker at helt opp til 80-tallet så bar det til «Mekken» for å få riktige rørdeler til eksosen på snekka om noe rustet i filler. For oss som vokste opp i Drøbak på 50 og 60-tallet så var stedet et begrep. Sjefen på vår tid, Erik
Thorbjørnsen, var en mann vi fikk tidlig respekt for. Vi husket ham som en sotet mann i ansiktet og som stod bak glørne i smia midt på dagen. Om ettermiddagen var han en myndig lærer for oss aspiranter i skolemusikken. Erik Thorbjørnsen var en aktiv og aktet mann i vår ungdoms og oppveksttid i Drøbak». En annen som tilbrakte barndommen i strøket husker spesielt godt butikklokalene ovenfor verkstedet. (Hvor skomakeren holder til i dag). «Det var der Erik Anders Mo etablerte sin elektriske forretning. Den ble litt av et midtpunkt i Drøbak, en kort periode rundt 1960. Da fjernsynet kom til Norge, lot Erik A. Mo et apparat stå på i butikkvinduet. Der stod det mange mennesker og kopte på Tollef Berg og Dagsrevyen uten lyd. De høyeste stod forrest, barn måtte hoppe opp for å se. Vi gikk når det var ballett».
Drøbak Mek. Verk ble etter hvert leverandør av deler til 
Drøbak Mekaniske Verksted 2009. Øyvind S. Melvold og Svend Thorbjørnsenmotorsagprodusenten «Jobu». Dette firmaet ble etablert på Nesodden høsten 1947. I 1954 flyttet de til Husvik ved Drøbak. På begynnelsen av femtitallet var «Jobu» verdens største produsent av motorsager. Frem til 1969 var maskinparken til Drøbak Mek. verk drevet med remdrift. Etter dette ble remmene fjernet og maskinene motorisert. I 1982 overtok sønnen Svend Thorbjørnsen driften og han er fortsatt aktiv sammen med Øyvind Sørumshaugen Melvold.
I 2004 ble Svend Thorbjørnsen overrakt verneplaketten av Verneforeningen Gamle Drøbak. I begrunnelsen for tildelingen heter det; «I den godt bevarte bygningen driver man fremdeles gammelt, realt håndverk. Denne virksomheten har også betydning for bevaring av miljøet i Drøbak». Trolig er «Drøbak Mek. Verksted» den bedriften i Drøbak i dag som har lengst sammenhengende fartstid. Fra etableringen i 1876 har de til nå holdt det gående i snart 134 år. Det må også sies å være unikt at store deler av den gamle maskinparken eksisterer og fortsatt er i bruk. I verkstedsalen finner vi bl.a. en fres, koldsag, platesaks og rulle som er fra tiden før 1900. Selve arbeidsbenken er fra ca. 1876, den gang firmaet ble etablert. Med kun fire eiere siden oppstarten for 134 år siden befester dette en kontinuitet som er unik, ikke bare i Drøbak, men også i Norge sett under ett.
6.Januar 2023. Akershus Amtstidende melder at Eiendommen er solgt til eiendomsutviklere i forbindelse med at eieren Svend Thorbjørnsen går av med pensjon. Dermed er over 150 års industrivirksomhet slutt. Det planlegges leieligheter i bygget, samt kontorer for de nye eierne, som ønsker å ta vare på noe av industripreget og noen av maskinene brukt i driften av verkstedet. (Red. betraktning.)
Eldre fotografier tilhørende Svend Thorbjørnsen.
Nyere fotografier tatt av Thore Bakk.
Artikkelen er brukt med velvillig tillatelse av Thore Bakk, også publisert på kulturnett.no