Verneforeningens klagerett/nabostatus – til besvær for hvem?
Den journalistiske vinklingen på Amtas dekning av Verneforeningens klagerett krever noen presiseringer.
Verneforeningen har i nærmere 50 år arbeidet aktivt for vern av Gamle Drøbak. Vår virksomhet har gjennom sitt formål bidratt til at Drøbak i dag fremstår som en betydelig turistdestinasjon og en attraktiv småby. Det er bra for så vel de som driver forretning i byen som dens innbyggere. Drøbaks kvaliteter er så sterke at byen er gitt en plass på Riksantikvarens NB! – register for verneverdige by-miljøer.
I Amtas dekning av Verneforeningens klagerett kan en lett få inntrykk av at det er foreningen som er problemet i utviklingen av Gamle Drøbak, og at den står i veien for andre interesser som vil byen ”bare vel”. Det kan vel neppe være overraskende at vi er uenige i det.
Klageretten gjennom nabostatus er ikke noe foreningen har tatt seg til, og den er ikke forankret i reguleringsbestemmelser eller politiske vedtak. Den er en konsekvens av vårt demokratiske system der interesseorganisasjoner skal høres i saker som angår deres område. Den er forankret i Justisdepartementet og begrunnes med rettslig kontroll av den offentlige forvaltning.
Det hevdes i artikkelen at foreningens makt er stor i forhold til medlemstallet. Vi presiserer at vi verken har formell makt eller sanksjonsmuligheter. Med våre 200 medlemmer er vi ingen liten organisasjon i lokal målestokk, og trolig over nivået på de fleste politiske partiene i Frogn. Dersom Høyre skulle styre på grunnlag av sitt medlemstall på 157, ville det utgjøre en adskillig større asymmetri i forholdet medlemstall/makt.
Det hevdes at de fleste av våre medlemmer ikke har fagkompetanse. Mange er imidlertid arkitekter og bygningsingeniører, mens alle har et glødende engasjement for å bevare Drøbaks verneverdige bebyggelse. Foreningen har en av de med størst spisskompetanse i landet innen bygningsvern i sin medlemsmasse. Dette har bidratt til at landets nest største bygningsvernsenter etablerer seg på Follo museum.
Det vanskeligst å fordøye i Amtas dekning er Høyres Sigbjørn Oddens utsagn om at Verneforeningen «ikke respekterer politiske vedtak». Verneforeningen benytter seg kun av de klagemulighetene som er innebygget i vårt demokratiske system. Når foreningen ofte får medhold i klagene fra både kommunens administrasjon og dens tilsynsinstans innen vern, Viken fylkeskommune, er ikke det en følge av maktutøvelse, men at våre innspill oppfattes relevante.
Den verneverdien, som vår forening har tilført Drøbak gjennom 50 års innsats har, paradoksalt nok, ført til at Drøbak er blitt attraktiv for eiendomsutviklere og investorer. Det har sider som ikke er udelt positive, og Verneforeningens klagerett må for noen fortone seg som et problem.
Avslutningsvis vil vi presisere at dersom alle som vil utvikle Gamle Drøbak følger gjeldende reguleringsbestemmelser, vil det i framtida ikke komme klager fra Verneforeningen og vi avvikler oss med glede.
Drøbak 7. feb 2020
Bjørn Loge
Leder
Verneforeningen Gamle Drøbak