Drøbak kino, 26. april 2016
REFERAT FOLKEMØTE – DEN NYE VERNEPLANEN I DRØBAK – FOR UTBYGGERNE ELLER INNBYGGERNE
Tilstede: Full sal!
Ordstyrer Bjørn Loge innledet med litt egenhistorikk og deretter var han innom Frogn kommunes mulighetsstudier, i forbindelse med utarbeidelse av ny verneplan, som i utgangspunktet var årsaken til at vi alle var tilstede her i dag.
Jostein Øverby, tidligere plansjef i Frogn kommune (1996 til 2003), presenterte seg og sin historie i Drøbak. Hans referanse er verneplanen som ble revidert rundt år 2000. Han applauderte Verneforeningens ønske om å ville kalle nåværende revidering for verneplan, og ikke områdereguleringsplan for Drøbak. Hva man kaller ting er også viktig.
Dagsorden:
Paraply: VI MÅ SNAKKE SAMMEN
– Den offentlige samtalen
– Tanker om planleggerens oppgave
– Støp
– Drøbak, identitet og sjel
– Dogmet om fortettingens salighet
– Følsomhet
Offentlig samtale
Før i tiden foregikk den offentlige samtale på byens torg, eller på kirkebakken. Ansikt til ansikt. Man kunne speile sin mening i den andres ansikt. Nå skjer denne kommunikasjonen i papir og nettmedia, særlig på facebook. Men personlig og direkte kommunikasjon er viktig, og bør foretrekkes.
Jostein Ø’s erfaring: » Det du ikke tar i prosess i forkant, får du som bråk i etterkant». Om konsekvenser for kommunens planleggere. Og planleggerens oppgave har endret seg – fra ekspert til klok prosessleder. Man får best resultat om man snakker sammen, og knar sakene, fra liten enebolig, til stor reguleringsplan, – sammen, og over tid.
Støp
Offentlige planer er som en støpeprosess. Man planlegger antall kvadrat meter og høyde og lengde osv., men så kommer bilene med støpen, og mens man planlegger det siste viktige, så har støpen stivnet og det er for sent. Når en plan sendes på høring, er det det samme, – da er det for sent. Da er høringsuttalelser mest som pynt på kaka. Kommunen må aktivt kreve dialog med ut- og innbyggere før premisser blir fastlagt.
Drøbak – identitet og sjel
Hva er Drøbaks id og sjel? Det er sjarmerende trehus og hager, men også Bergen Bank huset og Sentrumsbygget. Og også Tamburbakkenblokka, (som forøvrig ble vedtatt bygget – uten en tegning!) Jostein Øverby definerte Drøbak sjel, som summen av alle oss som bor her sine sterke viljer. Det er mange som brenner for Drøbak. Drøbak har alltid vakt interesse og engasjement.
Fortetting
Stat, kommune, fylke og lokalene politikere pukker stadig på at fortetting av Drøbak er viktig. En del av Drøbaks identitet – er imidlertid – i mellomrommene. Enhver kvadratmeter skal ikke bebygges. Og nye bygninger må tilpasses sin tomt, foto av Espen Ege sitt uheldige hus i Fjellveien (betongkoloss i småbymiljø).
Drøbak er utenfor stats- og fylkes fortettingsambisjoner, stat/fylke har ikke brukt milliarder på oss, og forventer ikke tusenvis av boenheter som takk for hjelpen.
Vi behøver derfor ikke høre på politikere som bruker ansvarlighet som årsak til fortetting.
Følsomhet
Drøbak er på Riksantikvarens liste, og er en verdifull liten by med historiske trehus og miljøer.
Fortetting i Drøbak vil gjøre at vi mister disse miljøene, og vi vil miste mange kvaliteter.
Et godt eksempel på det motsatte: Huset til Riis/Tvedt tegnet av Stein Halvorsen i Osloveien, ligger oppbrutt klatrende i skråningen, føyer seg inn i terrenget med respekt for omgivelsene. Jostein Ø fremhevet også Line Stokholms hus i Badehusgata, men ikke garasjeanlegget, som er grelt mot eksisterende miljø (men uferdig, jfr. Stokholm).
Rommene mellom husene i vernesonen, har meget høy bevaringsverdi. Og det er slett ingen menneskerett å få bygge på de gjenværende rommene mellom husene. Dette må i så fall gjøres med følsomhet for eksisterende bebyggelse og miljø.
Detaljenes betydning er det få som klarer å se tidsnok, altså før det er for sent. Detaljene er ofte det viktigste, Sånn som Verneforeningens små, blå stiskilt. Utforming, design er også viktig.
Og igjen – det å snakke sammen – er viktigst!
Avslutningsvis: Drøbak er summen av alle husene, gatene, trappene, stiene og hagene – ikke hver hus hver for seg. Kvalitetene ved et vakkert sted, er kanskje de som oppdages først når de er borte for godt..
Velfortjente klappsalver fra publikum til Jostein Øverby.
—o0o—
Deretter var det spørsmål/kommentarer fra salen:
Kristin Kreul – Hvor kan vi finne innkallinger, sakslister, presentasjoner og referater fra prosjektgruppen og referansegruppens møter? Og hvilken rolle har «HVA VIL VI MED BYEN VÅR – lille, vakre, rare» hatt i dette arbeider?
Geir Aaslund – Jeg savner at de som bor, jobber og eier eiendom i området tas med i planprosessen.
Sylvi Ofstad Samstag: Ditt hus er min utsikt. Kommunen må informere og vi må snakke sammen for å unngå mistroisk krangel. Brukte Hamborghuset som eksempel.
Jostein Ø svarte: Lovverket som regulerer dette er et ja-lovverk, – slik at man får lov til alt som ikke er ulovlig, men han understreket at man innen en områdereguleringsplan, bør ha det slik at man har planprosesseser for hvert enkelt mindre område innen planen.
Line Stokholm: – det er i dag slik at man innenfor Gamle Drøbak må foreta detaljregulering ved nybygg, og prosessene varer og rekker ofte i ti til tolv år (underforstått: når man ikke ønsker å bygge i tråd med verneplanen). Dette kan være utmattende for de som bygger. Hva skal fremtidige generasjoner i Drøbak drive med og hvordan skal de få kunne være med på å påvirke.
Sindre Sandberg – savner en mer spesifikk fasit for hvordan ting skal utformes. Hvis jeg skal lage en garasjeport eller trapp og kontakte byantikvaren og følge alle regler koster prosessen tre ganger så mye som porten eller trappa.
Jostein Ø – Drøbak et et sted hvor man må innstille seg på at ting må knas mer enn på f.eks. Ås. Og videre: Når vi sprenger i stykker noe så gjør vi det for evigheten og når vi bygger et hus så vil det stå i veldig mange år. Her skal det modnes og modning tar tid.
Arne Bentsen: Savner en generell plan hvor man utreder hvilken betydning ev utbygninger vil ha for det omkringliggende dvs en konsekvensanalyse for bygninger, trafikk og ikke minst, for de som bor i byen.
Jostein – det skal i utgangspunktet betydelig større ting enn en villa til før man kan stille krav om konsekvensutredninger. Men det burde kanskje være rom for noe slik innenfor verneområdet.
For eksisterende bygg kan en byggeskikkveileder være det rette mens for nye bygg bør man kunne kreve en dypere utredning.
Haktor Slåke: Anførte at miljøgaten på nittitallet. er eksempel på en gjennomført, stor plan (som svar på Bjørn Loges utsagn om at ingen påkostede planer er gjennomført i Drøbak).
Påpekte at det har vært to møter det siste året for å informere om arbeidet med planen.
Viktig med kunnskap om prosessene og forutsigbarhet.
Det var mange unge i Drøbak før, nå nesten bare gamle. Derfor viktig med vekst.
Kommunen vil sette inn ressurser på at de som vil bygge ut får en effektiv og forutsigbar prosess. Nevnte sitt eget hus vis-a-vis Reenskaug som eksempel på hvorfor han ønsker raske prosesser.
Erik de la Forest – Lære litt av franskmennene om å ta vare på det gamle og samtidig bygge noe nytt med kvalitet.
Odd Bakke – kan det sies noe om fortetting i Båthavna og hvordan man skal ivareta Badeparken?
Liv Lund Nygaard – det kreves detaljregulering for oppføring av nybygg med boligenhet og andre større bygningsenheter innenfor verneområdet. Det blir stilt krav om en tilpasningsbeskrivelse i forhold til omgivelsene rundt.
Ellers se formuleringene i reguleringsplanen for plankrav:
0.1 Plankrav:
0.1.1
Det er krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven pgf. 28.2. for alle tiltak der det
søkes om fradeling av tomter (ikke grensejusteringer), bygging av ny(e) boenhet(er) i nye bygg (ikke
bruksendringer eller loftsutbygging) og/eller andre nye større bygningsenheter (ikke garasjer, uthus o.l.). Slik
bebyggelsesplan kan kreves for enkelteiendommer, eller for flere eiendommer/større arealer hvis dette etter
plan- og bygningsmyndighetenes skjønn er nødvendig. Utover dette kan plan- og bygningsmyndighetene om
nødvendig og etter eget skjønn, kreve bebyggelsesplan. Bebyggelsesplanen skal dersom denne innebærer riving
av eksisterende bebyggelse, fremmes for kommunestyret på lik linje med en reguleringsplan.
Om tilbakeføring – mange bygg i Drøbak har gjennomgått mange endringer i perioder. Vi kan f.eks. velge å tilbakeføre til karakteristiske perioder. Den siste plan- og bygningsloven sier at man kan tilbakeføre uten søknad.
Områdereguleringen som er under revisjon vil få en hensynssone over det hele.
Det er enkelt å få skiftet ut f.eks. vinduer dersom disse ikke har en bevaringsverdi, men dersom det er et orginalt, gammelt vindu kan man bli pålagt å restaurere og beholde dette.
Arne Bugge – områdeplanen bør ivareta behovet for parkering gjennom å utvikle parkering i fjell. Utvikle hytteområder til boligområder.
Anne Riiser: Ønske for den nye verneplanen: At den blir mindre mulig å tolke. Den nåværende plan utløser konflikter pga tolkningsmuligheter.
Per Jacobsen: Hva er det vi er stolte over i Drøbak? Det er – Gamle Drøbak.
Møtet slutt 20.45
Referent: Trudy M W