Verneforeningen Gamle Drøbak sendte i 2019 følgende innlegg til Akershus Amtstidende:
VGD bryr seg og vil påvirke den fremtidige utviklingen i Johanne Dybwads vei. Vi engasjerer oss og mener mye om saken.
Salg av Johanne Dybwads vei 4 og 1B til eiendomsutviklere har igjen satt ett av Drøbaks kulturhistoriske miljøer og særegne trehusbebyggelse under press. I Johanne Dybwads vei 4 står i dag Vilhelm og Johanne Dybwads opprinnelige hjem, mens naboeiendommen 1B er ubebygd. Den førstnevnte eiendommen er søkt delt og bebygd med en boenhet, mens den andre er søkt delt og bebygd med to boenheter. Begge eiendommene ligger i randsonen til” Antikvarisk spesialområde”.
Verneforeningen Gamle Drøbak arbeider for bevaring av den eldre, kulturhistoriske bebyggelsen i hele Frogn og miljøet som særpreger gamle Drøbak.
Innenfor” Antikvarisk spesialområde” er det strenge reguleringsbestemmelser for torg, hager og bygninger. Her er Verneforeningen høringsinstans og har nabostatus i alle byggesaker. Utenfor dette området opphører foreningens offisielle status. Men hele Frogn er vårt vedtektsfestede nedslagsfelt; spesielt det som må betraktes som randsonen til” Antikvarisk spesialområde”. Johanne Dybwads vei er utvilsomt i denne randsonen og innenfor det som er Drøbaks bystruktur slik den er definert av Frogn kommune.
At en bebyggelse ligger utenfor” Antikvarisk spesialområde” betyr ikke at den er ubeskyttet av vernebestemmelser. Huset i Johanne Dybwads vei 4, er registrert med rød varseltrekant i SEFRAK-registeret. ”SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg» er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner. Rød trekant betyr at bygningen har den høyeste grad av vernebehov innenfor dette registeret. Bl.a. har Frogn kommune, som skal behandle søknaden, plikt til å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til overordnet myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Akershus fylkeskommune ved sin Kulturminneforvaltning er overordnet myndighet. Riksantikvaren har delegert en vesentlig del av sin ansvarsportefølje på dette området til fylkeskommunene. I tillegg er Drøbak by oppført på Riksantikvarens liste over byer og tettsteder av nasjonal interesse (NB-registeret).
Lov om kulturminner er etter vårt syn også en relevant rettesnor i denne saken. Fra § 1 tillater vi oss å sitere: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.
Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale, og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Fra kap 2: Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.
Frogn kommune har plikt til å følge opp sitt eget estetiske regelverk i § 12 i kommuneloven.
Kommunen har videre utarbeidet en byggeskikksveileder som har til hensikt å øke folks kunnskap om bygningskultur, samt å skape interesse og forståelse for lokal byggeskikk. Kommunen anbefaler videre at det benyttes en ansvarlig arkitekt/prosjektleder som har gode referanser når det gjelder å tilpasse ny arkitektur til eksisterende i sensitive miljøer.
Verneforeningen Gamle Drøbak vil påvirke kommunen til å følge opp disse prisverdige kravene. Foreningen vil også understreke det ansvaret som hviler på alle som er engasjert i prosjektet; det være seg arkitekter, eiendomsutviklere og eiere. Det er nettopp denne gruppen som høster de økonomiske godene av de kvaliteter Drøbak har å by på med sine miljøer med trehusbebyggelse, trange gater og fredede bygg.
Det kulturhistoriske perspektivet ved Johanne Dybwads vei.
Den 100 meters lange Johanne Dybwads vei er sterkt knyttet til gullalderen i norsk kulturliv og inneholder norsk kunst- og kulturhistorie fra tiden rundt århundreskiftet. Her har noen av de sterkeste personlighetene fra denne perioden bodd og vært på besøk. Ved inngangen til veien bodde maleren Edvard Diriks. I nr. 4 bodde Vilhelm Dybwad , advokat og populær forfatter av revyer og viser til Chat Noir. «Hovedøen» og «Akerselva, Du gamle du grå». Han var først gift med Nationaltheaterets og hele Norges store skuespillerinne Johanne Dybwad og senere med Bokken Lasson, søster av Oda, som igjen var gift med Christian Krogh. Huset til kunstnerparet ble tegnet av maleren Ludvik Skramstad som selv bygget og bodde i et vakkert hus i dragestil i enden av Johanne Dybwads vei. I et vindu i Johanne Dybwads vei 4 er det risset inn navn på kunstnere som har besøkt hjemmet og de er mange. Alle de nevnte husene i Johanne Dybwads vei er i dag helt intakte.
Det er svært viktig at det åpne småhusmiljøet som er så sterkt knyttet til denne kunstnerisk rike perioden i norsk og Drøbaks kulturliv, blir tatt vare på.
Johanne Dybwads vei 4 har en sjelden kvalitet og bærer på sin egen historie. Hele området er svært sårbart for utbygging og må ses på helhetlig. Verneforeningen vil påpeke at også hagen i Johanne Dybwads vei 4 bør ha en verneverdi.
Verneforeningen Gamle Drøbak har i nærmere 48 år kjempet mot den uvettige rivingen og utbyggingen som fant sted på 60- og begynnelsen av 70-tallet. Denne utbyggingen ga oss mange bygg som vi i dag ikke er spesielt stolte av; Sentrumsbygget, Vimpelfabrikken og Storgata 18 får stå som noen eksempler. Foreningen fikk begrenset og til dels stoppet denne destruktive utviklingen fra å fortsette som før og har utvilsomt bidratt til at Drøbak havnet på Riksantikvarens NB-liste. Det er vi stolte av.
Hva har Verneforeningen Gamle Drøbak gjort?
Verneforeningen har allerede vært i møte med Frogn kommunens” Enhet for samfunnsplanlegging”, der viktigheten av å bevare det spesielle miljøet i Johanne Dybwads vei ble understreket. Foreningen vil fortsette å” passe på” at kommunen etterlever egne lovpålagte og estetiske retningslinjer. Vi har kontaktet Kulturminneforvaltningen i Akershus fylkeskommune samt Riksantikvaren, for å klarlegge ansvarsområder og roller i forhold til de endringene som er varslet. Vi kan forsikre alle om at vi i tillegg benytter oss av den ekspertise som befinner seg blant medlemmene i foreningen.
Verneforeningen Gamle Drøbak vil bruke de midler vi har til vår disposisjon for å redusere skadevirkningene av en eventuell utbygging av Johanne Dybwads vei.
Verneforeningen Gamle Drøbak
Bjørn Loge
leder
Etter dette har Frogn Kommune godtatt deling av den opprinnelige tomta på nr 4 i to, men huset er vedtatt bevart. Verneforeningen har derfor foreslått at det skal igangsettes en fredningsprosess for dette huset, og mest mulig av tomten. Forslaget er sendt Frogn Kommune i mars 2020. Det skal bli spennende og se hva resultatet blir!
Disse bygningene i Frogn er fredet:
Hospitalet, Drøbak (fra slutten av 1700-tallet)
Solgry Skrivergården, Drøbak (fra 1700-tallet)
Digerud – Brannmennenes feriehjem, Nesodden, 1930-tallet (flere bygninger)
Elle tåkeklokke (fra 1911, ligger landfast, syd for Drøbak sentrum)
Froen herregård (hovedbygning fra 1767, portstuer og hage)
Søndre Langåra tåkeklokke (tåkeklokke fra 1896, bolighus, uthus og naust)
Askautrudgården (Handelshuset) i Drøbak (fra slutten av 1700-tallet/ begynnelsen av 1800-tallet) Hagen er også fredet!
Oscarsborg festning (i Frogn kommune omfatter fredningen byggverk, anlegg og uteareal på Kaholmene, Håøya, Bergholmen, Husvik, Kopås, Seiersten med Veisvingbatteriet, Heer og Kringerud)
Kilde: Riksantikvaren
Les hva som skjedde med denne saken i Fredning/Vern av Johanne Dypwads hus 2