Leder for Verneforeningen Gamle Drøbak, Bjørn Loge spurte kommunen om hva de gjør for å håndheve boplikten. Folk som går tur kan i vinterhalvåret se bolighus som står tomme, fordi de i praksis benyttes som hytter, på tross av at det er boplikt.
Svaret Loge fikk overrasket ham.
– Det er generelt krevende å følge opp boplikt, og kommunen har ingen planer om å sette i gang et systematisk arbeid i forhold til dette på nåværende tidspunkt, skriver enhetsleder i enhet for samfunnsplanlegging, Anne-Bergitte Thinn.
– I en attraktiv by som Drøbak er det veldig viktig at en kommune følger opp dette, hvis ikke kan det bli en spøkelsesby, sier Loge.
– Får ingen oversikt
Kommunalsjef Hilde Gunn Bjelde har tidligere uttalt at det er komplisert og ressurskrevende for kommunen å håndheve boplikten. I svaret Loge fikk står det også at de mottar generelt svært få henvendelser vedrørende boplikt, og at de ikke har mottatt noen journalførte spørsmål om dette siden 2017.
– Boplikten gjelder for boliger som er – eller har vært i bruk som helårsbolig. Reglene for boplikt sier at eierne skal ha folkeregistrert adresse i boligen, men dersom de ikke bor i boligen selv størstedelen av året kan den leies ut. Da skal den være utleid størstedelen av året. Det er noen unntak, ved arv er det ikke nødvendig å bo der, og det finnes også noen hytteeiendommer i bopliktsområdet, sier Anne-Bergitte Thinn til Amta.
– I verneforeningen er vi generelt opptatt av dette. Det sies at eiendomsmeglere skal sørge for bekreftelse på et egenerklæringsskjema at boligen skal brukes som helårsbolig. Men så lenge kommunen ikke følger opp, får man ingen oversikt.
– Har dere i verneforeningen fått slike henvendelser?
– Ja, det har vi fra tid til annen. Vi mener kommunen lett kan følge dette opp ved å sjekke vann og renovasjon, og om dette blir brukt hele året, sier Loge.
Kan leie ut
Daglig leder og eiendomsmegler i Eiendomsmegler 1, Carsten Syversen bekrefter at egenerklæringsskjema blir sendt inn.
– Det er nedsatt konsesjonsgrense i kommunen, det vil si at alle eiendommer med gnr. 86 har boplikt. Her kreves det at nye eiere signerer på rødt egenerklæringsskjema hvor det krysses av for at eiendommen skal benyttes som helårsbolig. Dette skjema sendes til kommunen som registrere dette i matrikkelen. Denne må registreres i matrikkelen før eiendommen overskjøtes til ny eier, forklarer han.
Også daglig leder i Foss & Co, Glenn Julseth bekrefter at denne praksisen overholdes.
– Ja, vi praktiserer det og det gjelder eiendommer som har Gnr 86. Vi sender inn skjemaet signert av kjøperne til kommunen slik at det blir «godkjent» der. Boplikten er dog ikke personlig, så man kan leie ut boligen sin uten å bo der selv, sier Julseth.
Lehmannshuset
I 2020 skrev Amta om Lehmannshuset, som eies av Thon-gruppen. Her ble ikke boplikten fulgt opp, og fortsatt står huset tomt, uten noen form for handling fra kommunens side. Forklaringen den gang var knappe ressurser. Thon gruppen betalte åtte millioner kroner for huset i 2007, og med unntak av at det i byggeperioden ble brukt som byggekontor, har det stått tomt, og ikke blitt vedlikeholdt de siste 13 årene.
– Grunnet situasjonen på byggesaksavdelingen de seneste årene har ikke kontroll av boplikten vært en prioritert oppgave, svarte kommunen.
Snart to år senere står fortsatt huset tomt, og i Amtas siste dialog med Thon-gruppen sa de at huset skulle gjøres om til leiligheter.
– Når det gjelder Lehmanns hus så er dette fremdeles under rehabilitering, og kommunen forutsetter at bygningen tas i bruk i tråd med gitte tillatelser, når dette arbeidet er avsluttet, sier Thinn.
