Forleden dag kom en mail fra Jan-Kåre Øien, vår allestedsnærværende Drøbalskunstner og mangeårige medlem i Verneforeningen. Den lyder: «Hei Tore. Vel overstått 17. mai. Her er talen som Cesilie Tanderø holdt ved Niels Carlsens byste i badeparken. Hun har gitt tillatelse til at Verneforeningen kan legge den inn på sin hjemmeside! Den var svært god og aktuell! Vennlig hilsen J.Kåre».
Kjære alle sammen,
Gratulerer med dagen!
Vi står mellom to vakre bygg fra slutten av 1700-tallet, som på mange måter står sentralt i historien vår. Akkurat som Martha Zachariasdatter og hennes mann Niels Carlsen.
Martha Zachariasdatter var én av de to kvinnene som fikk bygget huset til ”fattige enkers pleie”, Drøbak Hospital, for 229 år siden.
Hun hadde en solid økonomi.
Niels Carlsen bidro selv med noen kroner.
Han var jo den store mann i Drøbaks historie. Innenfor handel, skipsfart og banknæring.
De ville dele begge to. De var generøse. Viste omsorg. Niels Carlsen ville at hans evner og framgang skulle komme hjemstedet og dets innvånere til gode.
Kirken fikk Martha og Niels bygget ferdig i 11 år før Hospitalet. De investerte økonomisk i byen begge to, men det var bare han som fikk en byste…
Martha fødte 11 barn, men kun åtte vokste opp. Og her i byen vår levde familien livene sine i og mellom husene.
Men også i deres tid var det uroligheter ute i verden. Og vi kan godt minne hverandre om at det etterhvert fikk stor betydning for folk i bygda og for hvordan vi kan leve livene våre her i dag.
Martha var 20 år og Niels Carlsen var 29 år da kolonikrigene i Nord-Amerika endte.
Det var strømninger både i USA og Europa som begynte å kreve frihet og uavhengighet.
Samme året som kirken sto ferdig, i 1776, sa de 13 koloniene i USA seg uavhengige fra Storbritannia, og USA fikk sin nasjonaldag.
Et tiår senere demonstrerte folk i Frankrike mot enevelde og for ”Frihet, likhet og brorskap”.
Og vi vet hvordan idealene fra denne franske revolusjonen, om menneskerettigheter, individets ukrenkelighet og demokratisk styring, ble grunnleggende prinsipper for det vi i dag kaller et sunt samfunn.
I kjølvannet fulgte Napoleonskrigene, og blokadene gjorde det vanskelig for Niels Carlsens handel og skipsfart. Tidene forverret seg. Økonomien var svært svekket.
Niels Carlsen ble 75 år og døde midt i denne perioden.
Men Martha ble 78 år og fikk oppleve de første vaklende skrittene av et demokrati her i landet.
Da kongen av Danmark-Norge gikk inn i krigen på Napoleons side og tapte, opplevde Martha at vi ble gitt bort til svenskene.
Det oppsto på en måte et kort vakum.
Danmark eide oss ikke, svenskene var ikke klare til å overta oss. Så grep noen sjansen og erklærte full uavhengighet på Eidsvoll 1814, holdt de første politiske valgene i Norge og skaffet oss en grunnlov basert på USAs og Frankrikes konstitusjoner.
Så Martha levde 7 år i et Norge med egen grunnlov, dog i union med Sverige.
Og det er jo dette vi feirer i dag. Egen grunnlov. Frihet og uavhengighet.
Og Martha og Niels, kirkebygget og dagens seniorsenter har på en måte vært med på alt sammen.
Kjære venner,
La oss følge Martha og Niels sine eksempler.
La bygningene åpne opp noe i oss selv så vi blir generøse og omtenksomme med hverandre og med byen vår.
La oss ta godt imot det mangfoldet av mennesker som kommer hit, også de som ufrivillig er del av dagens kriger og er tvunget til å starte livene sine på nytt utenfor landet sitt.
Vi kan heller ikke ta frihet og velstand for gitt.
Og til dere som har økonomiske midler til å skape noe i Drøbak, som Martha og Nils:
Gjør det vakkert, og dimensjonert for vår unike trehusbebyggelse, i det historiske sentrum.
Bygg noe som kan gjøre menneskene godt både i dag og om nye 200 år.
Dette er den store dagen for ettertanke, sang, musikk, fellesskap, lek og glede!
Gratulerer med dagen, Niels Carlsen,
og hils Martha å gi en stor takk til henne også!
Niels (1734-1809)
Martha (1743-1821)