Villa Parr 2
Av Bernhard Magnussen
Parr-eiendommen i Drøbak har hatt et omskiftelig liv, og det kan være på sin plass å nedtegne noe av dens historie. Ofte ser og hører vi at sletta med stupetårnet blir kalt «Badeparken», hvilket skurrer i ørene på oss eldre. «Badeparken» strekker seg kun fra Biologen til Varmbadet!
Parreiendommen dekker området fra Varmbadet til Strandvillaen nedenfor Ringeplan. Den var i sin tid en del av Niels Carlsens (1734-1809) omfattende områder i Drøbak. To år før Niels Carlsen døde ble det området som vi i dag kaller for Parreiendommen, solgt til kaptein Zachariassen, som i 1836 selger det til major og tollkasserer Rosbach. Hans enke selger eiendommen i 1850 til Søren A. Parr (1814-1903).
Familien Parr stammer fra England. Henry Parr (1772-1849) og 3 søstre flytter til Norge og slår seg ned i Drøbak, Henry som trelasteksportør og seilskutereder. Sønnen Søren Angell Parr satte i gang iseksport fra Drøbak. Han var også eier av mange seilskuter.
Søren utvidet og bygget om husene etter engelsk stil, bl. annet med skyvevinduer. Hans familie fikk plantet mange løvtrær, hvorav flere fremdeles er i live, samt lindealleen som går fra Villa Parr langs veien frem til Ringeplan.
Bakenfor ishusene – ved toppen av Parrbakken – ser vi en del av Skrivergården (Solgry). Isblokkene ble kjørt med hest og slede fra isdammene rundt Drøbak ned til veien bak ishusene og derfra sendt på slisker inn i ishusene og lagret, godt beskyttet av sagflis. Derfra ble de på lange stillinger skjøvet ut til skutene for eksport til kontinentet.
Søren A. Parr leide, kjøpte og anla isdammer i Frogn, på Nesodden og Hurumlandet og i Røyken. Han fikk bygget de tre store ishusene, som vi ser på fotografiet av Parrsletta. Snart var han Norges største iseksportør. Sletta rundt ishusene ble planert og fylt opp med sand fra de mange seilskutene som bragte med seg ballastsand fra kontinentet. Ennå i dag stikker det frem små flintesteiner som bevis på det. Mot sjøen ble det anlagt langsgående bolverk av tømmer og store steiner.
Da iseksporten var på topp, bygget han et fjerde ishus på Parrsletta, samt et lager og bolighus for noen av de ansatte. Dette huset sto delvis på brokar ute i sjøen og fikk naturlig nok tilnavnet «Skvulpen». Da iseksporten tok slutt, ble ishusene revet, mens «Skvulpen» ble stående. Den brant ned nyttårsaften 1959.
Like nord for der Varmbadet ligger, hadde Parr en sjøbod og en liten havn. I 1946 leide båtbyggerne Rolf Rommerud og Arnold Schau det gamle naustet, hvor de etter visse ombygninger fikk etablert et brukelig båtbyggeri. Her bygget de bl.a. to motorcruisere på 30 fot og noen seilbåter. Den siste båten ble bygget i 1950. Året etter falt båthuset sammen under trykket av store snømengder på taket. Da forsvant også det store ballastmerket med de to brune spader i kryss på gul bunn, som var satt opp på gavlveggen. Dette ballastmerke fortalte de sjøfarende at man rett ut for merket – i en avstand som var angitt på draftene (sjøkartene) – kunne dumpe ballastsanden.
Ved Parr`s død i 1903 var stort sett all iseksport fra Drøbak avviklet. Gassdrevne og elektriske kjøleskap hadde gjort sine inntog i utlandet. Parr`s enke solgte eiendommen i 1908 (?) til Helene Holstad, som i mange år deretter drev et velrenommert hotell med restaurant, og utleie av små badehus bortenfor sletta. På slutten av 1940-årene hadde et konsortium ved advokat Rige overtatt hele Parreiendommen med tanke på å anlegge et stort badehotell på Parrsletta. Dette ble det heldigvis ikke noe av. Frem til 1956 ble det imidlertid av Erling Kobbel og frue drevet restaurantvirksomhet i det gamle pensjonatet. Men da man ikke fikk innvilget skjenkerett, ble virksomheten avviklet, og hele eiendommen lagt ut på salg. Drøbak kommune hadde forkjøpsrett og gjorde et kjempekupp ved å slå til seg hele eiendommen for kr. 265.000.-. Eiendommen var på 12.522 m2 med 321 meter løpende strandlinje!
For all fremtid er Drøbak sikret et friluftsområde, som sammen med Badeparken strekker seg fra Ringeplan helt syd til Biologen og Drøbak båthavn.
I 1982 solgte Frogn kommune nordre del av hovedbygningen til Pirkka og Knut Aarstrand, og en omfattende restaurering ble gjennomført etter Riksantikvarens ønsker.
BM
I Pensjonistnytt nr 4/2003 side 12 – 13 står denne artikkelen. Stoffet er videreutvikling av «Villa Parr 1» Gå til https://verneforeningen.no/historie/villa-parr/
Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.