Vår polarhelt Roald Amundsen
Av Bernhard Magnussen
Hadde han noen tilknytning
til Frogn, kan man spørre. Det
nærmeste vi kan hitte på, må være at
han hadde sin eiendom: Uranienborg
ved Svartskog i Bunnefjrden,
som ligger tvers overfor Blylaget
på Frognsiden. Eller var det fordi
han kom flyende med luftskipet
«Norge» forbi Drøbak i 1926?
Kanskje var det fordi han i 1910 fikk
med seg som gave fra Frølichs fabrikk
ved Haslum hermetiserte grønnsaker
til Sydpolsferden?
Det er fremdeles noen av oss som husker dagen da det kjempestore luftskipet NORGE, bygget i Italia, med selve konstruktøren: Ingeniør og oberst Umberto Nobile om bord, kom flygende inn Oslofjorden. Nobile og Amundsen hadde planlagt å fly via Oslo, Leningrad og Vadsø over Ishavet til selve Nordpolen og til slutt lande i Canada.
Man hadde hørt om flygemaskiner og luftskip. Noen få av oss hadde faktisk sett en flygemaskin i luften, men ingen på våre kanter hadde noensinne sett en gondol under et luftskip.
Når det ble kjent at «Norge» i april1926 skulle passere Drøbak, ble det bestemt at elevene på skolene i Drøbak skulle få fri noen timer for å kunne bivåne begivenheten fra Biologen eller Badeparken. Jeg husker godt den spenningen som lå i luften. Pent pyntet og med norsk flagg i hånden sto vi ivrig på utkikk sydover. Og sannelig … der dukket det noe opp ute ved Filtvet, en enorm lang pølse– eller sigarliknende gjenstand, som bare vokste og vokste mens den seg innover fjorden. Skinnende hvit med en gondol festet under buken. Vi gispet i forundring, og da den nådde Drøbak og Badeparken, brøt jubelen løs. Vi vinket som gale med våre flagg.
Som kjent løp ferden vellykket av sted, og Umberto Nobile og Roald Amundsen kunne den 14. mai etter en flytur på 16 timer fra siste landopphold, kaste ned på isen det Italienske og det Norske flagg som et bevis på at Nordpolen var «oppdaget».Den siste hvite flekk på verdenskartet var fjernet. Amundsen hadde nådd sitt mål. (Disse opplysningene er delvis hentet fra Aschehougs Konversasjons-leksikon av 1939.)
Denne begivenhet ble brakt i erindring en dag her på forsommeren, da Follo Museum og Follo Museums venner dro på tur til Roald Amundsens hjem ved Bunnefjorden. Det ble et minnerikt møte.
Svartskog ligger i Oppegård kommune, helt mot vest, langs Bunnefjorden.
Veien dit gikk i krappe svinger på en smal vei ned mot fjorden. Nesten nede ble vi møtt av en bauta i bronse med Roald Amundsen og hans hund i mektig positur. Og like nedenfor ligger hans store hus, helt intakt og velholdt – både utenfor og inne, slik det nettopp var da han og familien bodde der.
Roald Amundsen kjøpte eiendommen av en bryggerimester i 1908 og bodde der helt til sin død i 1928. Han ble borte under et forsøk på å redde mannskapet i det forulykkede luftskipet Italia som var på vei til Nordpolen.
Huset står slik Amundsen forlot det og gir oss et godt innblikk i det livet han førte når han var hjemme. En dyktig guide førte oss fra rom til rom, hele tiden med innslag fra polarforskerens liv.
«Uranienborg» ble gitt i gave til Staten i 1933, og har siden 1935 vært åpent for publikum (mai – september). Follo Museum forvalter eiendommen og gir nærmere opplysninger til dem som er interessert. Besøk bør avtales på forhånd. En rutinert guide viser alle rommene og forteller levende om hva de inneholder, og om menneskene som bodde der.
Litt historikk
Roald Amundsen (1872-1928) er født i Borge ved Sarpsborg. Han begynte å studere medisin, men brøt tvert over for å vie seg til polarforskning. Han herdet sin kropp til å tåle kulde og slit, lærte seg navigasjon, dro på selfangst.
Hans første ferd som styrmann gikk til Antarktis. Skipet frøs inne i isen og drev rundt i havet hele vinteren. Det var en hard og lærerik skole.
I 1903 seilte Amundsen ut fra Oslo med «Gjøa», en isforsterket hardangerjakt på 45 tonn med 13 hk motor. Mannskapet var på 6 mann, Amundsen inklusiv. Forskning i ishavet var tema.
I 1910-1912 dro han med «Fram» til Antarktisk. Han hadde Sydpolen som mål, som han også nådde 14/12-1911. I 1918 la han ut på ferder østover mot Beringstredet og i 1922 dro han med «Maud» inn i isen utenfor det nord-østlige Sibir. Han var ute i 3 år. I 1925 la han ut på en ny ferd, denne gang med fl ( N24 og N25). Under utrolig slit – etter at skuta var gått ned– fikk de et av de flyene de hadde tatt med på ferden (N25) i lufta med alle 6 om bord. (Riiser-Larsens bragd). De nådde inn til Nord-Aust-landet, hvor de traff folk og ble reddet.
I 1926 gjennomførte Umberto Nobile og Roald Amundsen med det italiensk bygde luftskipet «Norge» en ferd via Oslo – Leningrad – Vadsø – Ny-Ålesund der de tok av på ferden over Nordpolen (nærmere omskrevet foran i artikkelen).
Nobile la 2 år senere ut på en ny luftskipsekspedisjon mot Nordishavet med luftskipet «Italia».
Ekspedisjonen forulykket ved Svalbard. Roald Amundsen meldte seg straks for å delta i ettersøkningen fra Tromsø med det franske flyet «Latham». Tre timer senere hørtes de siste signaler fra flyet, som antagelig styrtet i havet i nærheten av Bjørnøya. Alle seks om bord omkom. De vitenskapelige resultater av hans ferder er offentliggjort i en rekke arbeider trykt i norske, tyske, amerikanske o.a. vitenskapelige publikasjoner.
Seks måneder senere, på dagen 17 år etter at han heiste det norske flagget på Sydpolen, hedret et samlet folk minnet om Norges store sønn med 2 minutters stillhet. Kirkeklokkene ringte over hele landet.
(Også disse opplysninger er hentet fra Aschehougs Konversasjonsleksikon av 1939)
I Pensjonistnytt nr 3/2006 side 6 til 9 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.