SOLGRY
Av Bernhard Magnussen
En av de verdige, gamle eiendommer vi har i Drøbak, er nettopp Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.
La oss innlede med litt historisk bakgrunnsstoff:
På 1500-tallet var Drøbak et lite strandsted med tre små fiskerhus langs Drøbaksundet: Vennebekk lengst syd, Drøybach i midten og Husvik lengst nord. Eiendommene lå under gården Holter (like bak Drøbak City i dag). Hvorvidt de som bodde i Drøbak var selvstendige fiskere eller husmenn under Holter, vet man ikke sikkert. På den tiden var Drøbaksundet kjent som overfartssted mellom øst og vest – kanskje helt fra middelalderen. Vi vet at Hanseatene som kom landveis sydfra, brukte å ta seg over fjorden på vei mot Vestlandet. Pâ 1500-tallet og I660-tallet kom det en strøm av hanseatiske og hollandske koffer for å kjøpe trelast og avsette egne varer. Man dro inn over bygdene rundt fjorden og handlet direkte med bøndene. For å få kontroll (og inntekter) av denne handelen. ble det tidlig på 1600-tallet opprettet Sand og Drøbak Toldsted, som i drøyt 100 år lå ved Nesset. nord for Færgestad på Stor sand. I 1725 ble det flyttet til Drøbak. Fergestedet der borte lå like ved. På Drøbaksíden var det Sundbrygga og det var folkene på Drøbak gård som tok seg av trafikken, og også drev et lite gjestgiveri for det farende folk.
Gjennom 1600-tallet økte trelasteksporten. Vannsag komm i bruk, og bøndene så mulighetene. Det ble knyttet en liten skyss-stasjon til gjestegiveriet ved de nye eierne av eiendommen: Ulrik og Fredrik Matsen. Antagelig var det Fredrik som har reist den eldste delen av den nåværende bygning. Han bodde der helt frem til 1754, da han på grunn av stor gjeld ble tvunget til å skjøte eiendommen samt Kaholmene til Hans Sverdrup m.fl. Salget omfattet «…Gaarden Drøbak…. med Ager og Eng, Herligheder og Tomtefrihed, Brygger og tvende Sjøboder samt Bolværker».
Da Niels Carlsen i 1754 overtok eiendommen, ble den beskrevet slik: “…vores eiende og tilhørende privilegerede Gestgiverie og Færgested udi Drøbak, med samt Drøbaks Grunder og dertil hørende Løkker. Kaholmene samt Færgestedets og Gjesgiveríets Huuse- bygninger og Frederich Madsen forhen tillhørende og nu íboende Gaard”.
Niels Carlsen, Drøbaks store mesén, bygget til og gjorde eiendommen til et prektig herskapshus. utstyrte haven med lysthus og sidebygnínger. planter trær og anla stor have. Det fortelles at hans Frue hadde ren byggemani. Når Niels Carlsen var på utenlandsreiser, lot hun bygge til nye fløyer.
Da Niels Carlsen døde i 1809 fortsatte hun å bo der frem til l8l9, da hun solgte hele eiendommen til sorenskriver Hans Peter Ellefsen. Også han restaurerte og utvider. Ellefsen ble en av Drøbaks store menn, navngjeten som sorenskriver og dominerende i byens styre og stell. Han var bl.a. med på å stifte Folloug Sparebank i l843(Sparebanken NOR i dag. I 2015 DNB). Nærmere omtale av ham får utstå til en annen gang.
Etter Ellefsen, (fra l869), sto huset tomt i en årrekke inntil to søstre overtok og drev et lite pensjonat der – helt frem til l. Verdenskrig. I 1920 kjøpte Frelsesarmeen eiendommen og døpte den «SOLGRY». Etter en omfattende restaurering etablerte man mødre- og spebarnshjem. I forbindelse med åpningen ble eiendommen fredet – heldigvis. Virksomheten til Frelsesarmeen fikk en brå slutt, da tyskerne okkuperte Solgry i 1940 og brukte den i hele okkupasjonstiden som hovedkvarter i Drøbak. Da krigen var slutt, var bygningen i en sørgelig forfatning, men Frelsesarmeen tok fatt med nye krefter og gjeninnviet den i 1948 som småbarnshjem og barnepleierskole. I 1959 ble driften lagt om til spebarnshjem, barnehage og daghjem. l 1974 ble barnepleierskolen nedlagt, daginstitusjonen ble opprettholdt og spebarns hjemmet omgjort til barnehjem.
Solgry Barnehjem eies og drives i dag av Frelsesarmeens sosialtjeneste i nært samarbeid med fylkeskommunen, og huser i dag en barnevernsinstitusjon med plass til 8 beboere i alderen 0-18 år, under motto: TRYGGHET OG KJÆRLIGHET. Et av Frelsesarmeens mål er å møte behovet til mennesker som faller utenfor andre hjelpetiltak í samfunnet. 
Jorunn Bakken i Frogn er styrer for barnevernsinstitusjonen(i 1997). Hun skal sørge for barnas ve og vel og for samarbeide og kontakt med foreldre, skole, sosialkontor og andre viktige personer i barnets liv. Jorunn har vært tilknyttet Solgry siden I978, de siste 3 år som styrer. I Frelsesarmeens regi drives der på Solgry en barnehave for barn fra vår egen kommune. På dagtid (O700-1630) tar man imot 40 barn i alderen 1 1/2 – 7 år under egen ledelse og med eget personell.
Frelsesarmeen utfører et uegennyttig arbeide som blir høyt verdsatt av alle. Det fikk man et synlig bevis for under TV-innsamlingen i 1995. Givene ga med smil og med glede.
BM
I Pensjonistnytt nr 1/1997 side 18 – 21 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.