Verneforeningen Gamle Drøbak

Slepebåter i Drøbaksundet

Av Bernhard Magnussen

Før «dampen» kom hadde seilskuter og jakter mang en hard tørn her i Drøbaksundet, når strømmen gikk hardt imot og særlig hvis man samtidig fikk vinden imot. Da var det slett ikke lett å avansere. Ofte måtte man slite i timevis for å komme inn til losse- og lasteplassene eller til Vindfangerbukta for ankring.

Da måtte man ty til buksering. Jaktegutten måtte ut med prammen, få en slepetrosse ombord og slite med årene. Litt hjelp kunne han få av fraktemannen selv, som sto ombord i jakta med den store skuteåra og tok i med seige drag.

Det fortelles at Hans Lehmann rundt 1850 hadde en «galei» bemannet med 6 roere, som påtok seg slepeturer mot betaling.

 
Nærmere 1900-tallet anskaffet kull- og koksimportøren A. G Johansen ved Båthavna et par damp-drevne taubåter som kunne slepe skutene og jaktene i havn. Han ga dem de morsomme navn: «STORM» og «STILLE» Det ble faktisk opprettet et eget slepebåtrederi med noen «Bukserdampskib» med hele 15 hesters maskin.

«Båthavna» i Drøbak før vi fikk Molo A.
Det store lagerbygget som lå på den tomta, som vi i dag kaller Sjøtorget, var opprinnelig
en tømmerbygning, reist av Jacob Carlsen, etter at han hadde fått skjøte på eiendommen
i 1709. Jacob Carlsen ble en av Drøbaks største trelasteksportører, et yrke som hans to
sønner, Christen og Niels, videreførte med stor suksess.
Den store lagerbygningen ble revet etter at «Sand-Andersen» overtok A.G. Tomta.

På fotografiet som vi gjengir ovenfor, ser vi det store lagerskuret på A. G. Brygga med de to slepebåtene ved kai. Det er vindstille, så det blir nok ikke lenge før de får et slepe oppdrag.

På Fiskerstranda er det bare enkle robåter å se, fortøyd til et par lette pæle brygger. Det skulle gå mange år innen man begynte å anlegge «Molo A» (1920).

Midt på bildet ser vi det store bolig- og kontor huset til A. G. Johansen. Bak dette huset og det lange hvite huset norden for, som egentlig er to hus som er bygget inntil hverandre, ser vi fjellet med navnet «Enkeåsen» som delvis ble sprengt ut i 1920-årene for å skaff steinblokker for anlegg av molo A. Fjellet utgjorde en del av «Bjergene i Vest», som vi omtalte i forrige nummer av Pensjonist-nytt.

Helt til høyre på fotografiet ser vi «Hamborgbrygga» som var den første brygga i Drøbak, og som tok imot de første dampskipene som trafikkerte fjorden, bl.a. vår første hjuldamper, og skipene til og fra Hamburg og Rouen i Frankrike. Hamborgbrygga ble senere kjøpt opp av og i en viss tid drevet av den nye Lehmannsbrygga ved A/S Drøbak Dampskibsexpedition. I nær fremtid får vi kanskje se et nytt bryggeanlegg og en ny båthavn der den gamle «Hamborgbrygga» lå, eller ved «Noroltomta» som den i de senere år er blitt kalt.

På bildet til venstre ser vi en snipp av det område som senere er blitt utbygd til «Molo B».

Nylig har Eldresenteret av Heimevernforeningen fått som gave et flott innrammet maleri, som viser den dampdrevne slepebåt og isbryter «Herkules» av Drøbak. Over akterdekket har den et oppspent solseil, eller er det kanskje et seil for å beskytte slepebåtens akterdekk for sotnedslag fra skorsteinen?

Ta en tur innom Eldresenteret og spør Britt-Marit om å få se på bildet!
B.M

«Herkules» av Drøbak var en av dampslepebåtene som var registrert av
slepebåtkompagniet v/ skipsreder A.G. Samuelson i Drøbak. Det annet skip het «Lodsen».
Dessuten var det to mindre slepebåter, som bar de morsomme navn: «Storm» og «Stille».
Symbolikken var klar: Blåste det «hatter og høy» ble «Storm» sendt ut. I solgangsbris eller
blikkstille, ble det «Stille» som fikk jobben med å slepe.

A.G. Samuelson døde i 1892. I 1898 solgte hans enke eiendommen og slepebåtene til
Kristianiafjorden Buxerdampskibsselkab, men allerede i 1902 ble eiendommen og
slepebåtene solgt tilbake til enken. I 1908 selger hun hele virksomheten til A.G. Johansen.
På det tidspunkt utgjorde slepebåttrafikken en ikke ubetydelig del av virksomheten.
Det er fra grosserer A. G. Johansen at navnet «A.G.Tomta» er kommet. I dag bruker vel
de fleste navnet «Sjøtorget».

PS: Martin Andersen (Sand-Andersen) minnes i sine erindringer en søndag da ikke
mindre enn 52 skuter gikk ut fra Vindfangerbukta. Mange av dem måtte ha slep til de
fikk rundet Filtvet og fikk frisk bris i seilene.

I Pensjonistnytt nr 3/2006 side 3 til 5 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.