Se sola danse

Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 1-2007)

Nå som vi har opplevd vårjevn-døgn og påsken nærmer seg, kom jeg til å tenke på noe mor fortalte meg som gutt. Det hadde hendt hennes mor Ellevine, min bestemor. Ellevine, navnet lyder kanskje litt rart, men navnet fikk hun da hun var nummer elleve i søskenflokken. Bestefar og bestemor bodde den gang i Kloa, ei lita stue som ligger på sørvestsiden av Håøya. Tre barn, tre jenter hadde de. Så var det i påsken, nærmere bestemt Påskemorgen, fortalte mor, at hennes mor Ellevine stod tidlig opp, lenge før det var blitt lyst og begynte turen opp mot Håøyatoppen. Nei, nå skrøner du mor, dette nekter jeg å tro. De som er kjent på Håøya og Kloasundet vet hvor bratt og ufremkommelig det er å gå fra Kloa og opp til toppen. Riktignok går det en sti i en glenne, men vanskelig er det å ta seg frem, og verre er det når det er snø. Nei, mor dette tror jeg ikke noe på. Jo, det er helt sant forsikret hun, og det hendte ikke bare en gang. Men hva skulle hun opp på Håøyatoppen å gjøre før det ble lyst. Jeg hadde hørt mye rart om det bestemor hadde sett og hørt på Håøya, men dette, nei. Jo du skjønner, hun måtte gå så tidlig for å nå toppen før sola var kommet over åskanten i øst på Drøbak-siden. Hvis en er så tidlig oppe i det sola kryper over åskanten, kan en se den danse. Men dette skjer bare en gang i året, og det er påskemorgen. Nei, å nei, dette ble verre og verre. Hvorfor akkurat påskemorgen? Jo, for det var den dag Jesus stod opp fra graven. Alle kristne gledet seg over det, og ikke minst sola. Derfor danser den denne morgenen fortalte hun. Jeg visste ikke hva jeg skulle si til dette. Det er jo stygt å le av voksne folk. Men hadde bestemor fortalt det, så var det vel sant.

Så var det en sommer vi var på hytteferie på Bygdin. Jeg var tidlig oppe på vei bort i elva for å prøve «morra bettet» som svigerfar pleide å si. Sola hadde ikke kommet opp ennå. Mens jeg stod ved elve-bredden med markstanga, steg sola over fjellkammen i øst. Da så jeg det også. Med det samme sola begynte å komme over fjellkanten, løp solstrålene hit og dit. Det var akkurat som de danset langsetter fjellkammen. Det var altså dette bestemor hadde gått opp til Håøya-toppen for å se. Dette er ikke noe fenomen som bare skjer hver påske-morgen, nei dette er noe en kan se hele året, men en må være tidlig oppe.
Men i gamle dager så og hørte en kanskje mer enn vi gjør i dag.