Reinsdyrdrift på Håøya

Av Bernhard Magnussen

Det er nok noen som rynker på nesen når de ser denne overskriften og tenker høyt: Nå synes jeg at Bernhard går litt for langt med sine historier! Ikke mindre er overskriften og historien korrekt:

Eksport av tømmer og annet skogsvirke var for to-tre hundre år siden en viktig næring for både Frogn og Drøbak. Dyktige redere, sjøfolk og forretningsmenn sto for driften og la grunnlaget for vekst og sysselsetting i bygd og by.

Men iveren etter å gjøre det best mulig, førte også med seg at skogene i Frogn og nærliggende distrikter ble for sterkt utnyttet. Menigmann snakket om «rovhugst». Eksportørene begynte å bli engstelige for tilførslene og så seg om etter tømmer fra andre nærliggende områder.
Jacob Carlsen og hans to driftige sønner: Christen og Niels (halvbrødre) var tidlig ute med å tilegne seg egne skoger på den andre siden av Drøbaksundet og på Håøya. Å føre tømmeret over til lager- og losseplasser ved Drøbak, var forholdsvis enkelt. På Hurum driftet
man tømmeret i vinterhalvåret med hest og slede i utforbakker ned til fjorden. Der ble tømmeret samlet i flåter og slept over til Drøbak.
I 1746 kjøpte trelasthandleren Christen Carlsen hele Håøya for 590 riksdaler av sorenskriver Christian Behrman, på tross av at Behrman allerede hadde fått hugget mye av skogen. Men Carlsen hadde andre planer med anskaffelsen.

Han anskaffet seg en stor flokk reinsdyr som han ville drifte på øya som en bigeskjeft. Men reinsdyrsteik ble nok litt for fin kost for menigmann.

15 år senere ga han opp reinsdyrdriften og solgte hele Håøya til Søren Bergesen for 1600 riksdaler, og det var jo med en god avanse. Bergesen måtte låne penger av Christen Carlsen for å greie kjøpesummen. Og lån fik han, men på betingelse av at han årlig skulle
levere til Carlsen 120 favner ved – til en beregnet pris av 24 skilling pr. favn. Dessuten betinget Carlsen seg retten til å kunne kjølhale sine skip på Håøya. Ja, til og med forbeholdt han seg retten til å kunne fortsette reinsdyrdriften!

Broren til Christen, Niels, ervervet Kaholmene (Oscarsborg ) i 1754. Der fantes det den gang drivbar skog og det var enkelt å kunne frakte tømmeret over til Drøbak. Men det gikk ikke så mange år før Staten eksproprierte Kaholmene for å anlegge festning der (1850-1905). Der gjorde Niels Carlsen en god forretning!

Jeg vil anbefale våre lesere at man tar for seg Frogn Bygdebokverk, bind 2, og leser spennende stoff om trelasthandelen.
I Pensjonistnytt nr 4/2007 side 38 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.