O.F. Müller satte spor etter seg i Drøbak
Tekst: Bernhard Magnussen
Den danske naturvitenskapsmann Otto Frederik Müller, med den fornemme tittel Etatsråd, kom til Drøbak på midten av 1700-tallet. Hans spesiale var maritim forskning, og nettopp Drøbak ble valgt som basis for den møysommelige undersøkelsen av livet på havbunnen i Christianiafjorden fra Drøbaksundet helt ut til Færder. Blant alle arter som han fant og katalogiserte er det en spesiell som peker seg ut, særlig for oss Drøbakianere. Den er beskjeden i omfang, og har derfor tidligere ikke fått noe offisielt navn. På folkemunne og det vil vel nærmest si blant fiskerne, het den Kråkebolle og den taggete runde bollen filtret seg gjerne inn i fiskernes bunngarn. Men Müller gjorde stas av den og ga den latinsk navn med Drøbak innarbeidet, Strongylocentrotus Droebachensis Müller.
Müller hadde også sansen for det timelige. Da Christen Carlsen (bror til Niels Carlsen) døde i 1771 og enken Anne Paludan overtok hans store eiendommer, falt Müller for hennes charme, og de ble lykkelig gift. Da svogeren til Anne Paludan , Niels Carlsen, i 1776 forærte Drøbak Kirke til ladestedet, fulgte ekteparet Müller opp ved å skjenke orgelet til den nye kirken. Deres familievåpen ble plassert på brystningen foran orgelet og henger der fremdeles. Det har fire felt, to fra hver av dem. Müllers to motiver er symboler fra hans forskning innen plante- og dyreriket.
Müller døde i 1784, 54 år gammel. Han er omtalt som en av Skandinavias største zoologer og rakk å få utgitt de tre første bindene av et storverk som skulle være en parallell til Flora Danica. Han fikk også utgitt en rekke monografier knyttet til sin forskning.
Anne Paludan døde tre år etter sin mann i en alder av 52 år. I hennes testamente donerte ekteparet alle deres eiendommer og annen formue til fattige enkers underhold ved reisningen av Drøbak Hospital (Seniorsenteret i dag), som svogeren Niels Carlsen og hans hustru deltok i.
Hospitalet ble innviet i 1793. Deres navn er foreviget på den praktfulle gullbelagte tavlen over hovedinngangen til “Hospitalet”.
Et par år etter at O.F. Müller hadde giftet seg med Anne Paludan, skulle han på noen ukers botaniseringstur i Sør-Norge. Reisen startet en junidag i 1775, sannsynligvis med et av Niels Carlsens seilskip. Hans hustru, Anne Paludan, sto igjen ved stranden og vinket. Otto Frederik Müller hadde nok også en lyrisk åre, som genspeiler seg i det vakre brevet han forfattet til sin kone like etter avreisen: Jeg sled mig af min kjære og bekymrede Kones Arme; med stirrende Øine fra en klippe på Strandbredden fulgte hun mig, intil Mand og Baad og Vand ble ett. Mitt Øie var heftet på min Veninde, snart forvandles hun til et Punkt, der hastig forsvandt i den lyse Lufttaage, som bedekket Byen. Efterhaanden unddrog sig Bærumsaasen, Asker, Røgens og Liers frugtbare Egne, og den østlige Kant af det skarpe Hurum mit tause Aasyn. Haaøens høie pande, som overseer Christianias, Drammens, Mosses og de mange ladestæders florerende Handel, og fra hvilken de biergede Landstrekninger synes som et bølget Hav, hilsed mig endnu en gang – og nu Farvel Drøbaks fiskerige Fjord, og Follougs kornfulde Marke.
BM
Familievåpenet til Ekteparet Anne Paludan/Otto Freerik Müller hang opprinnelig foran orgelet i Drøbak Kirke. Under en oppussing/restaurering ble familievåpenet henlagt/forelagt på kirkeloftet. Mange år senere ble det funnet og Drøbak
Kommune tok det i anvendelse som byvåpen helt frem til kommunesammenslåingen med Frogn i 1962. Det ble da påpekt at våpenet ikke tilfredsstilte kravene til et heraldisk våpen, så meget mer som det kom frem at det dreide seg om et privat våpenskjold. Frog Kommune fikk da tegnet et helt nytt kommunevåpen, og familievåpenet ble hengt opp i kirken foran orgelet, hvor det rettelig hører hjemme.
De rustningskledde armer med kronen stammer fra Paludanfamilien, mens vinbladet, billen og molekylene refererer til Müllers virke.
I Pensjonistnytt nr 1/1999 side 28-29 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.