Nissen som kom tilbake til Julehuset

Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 4-2005)

At Drøbak er Nissebyen skal være sant og visst, og at nissen har fast tilholdssted her er like sikkert. Når til og med folk utenifra, godt over skjels år og alder, kommer og mener på ramme alvor at det jo er her nissen holder til, ja, da kan Finland og USA og andre bare pakke sammen.
Denne historien er helt sann, i motsetning til mange andre eventyr om nissen. Det er Kari-en nabo av meg- som jobber på Julehuset, som kom med historien:
Det var en dag i juli. Sola stekte, og ikke en sky på himmelen, akkurat slik det skal være i badebyen Drøbak om sommeren. Derfor var det ikke så mange i Julehuset denne dagen.

To damer kommer inn, mor og datter. Begge er godt voksne. Moren, litt skjelven i bena, men oppegående med rullator. Det tar litt tid før de kommer bort til disken. Kan jeg få spørre om en ting, sier den gamle med skjelvende røst. Ja, værsågod, sier Kari.

Datteren går. Hun vil vel ikke høre på det tøyset moren vil komme med. Nå skal De høre, sier moren. I gården der jeg bor, hendte det noe forferdelig. Det var på vinteren, jeg tror det måtte være like over jul. Naboen min kastet en julenisse ut av vinduet og ned i sneen. Ja, er det ikke grusomt hva folk kan finne på? Kari var enig. Ja, en skal ha aktelse for nissen, selv i våre dager. Jeg plukket den opp, jeg. Den hadde det samme ansiktet som nissene deres, så jeg er helt sikker på at den hører hjemme her. Den står foreløpig i gangen hos meg, men De skjønner at jeg må en tur på sykehuset, og da kan den jo ikke bli værende der alene. Kari er enig. Nå lurer jeg på om ikke De kan finne en trygg plass til den her, hvor den hører hjemme. Kari lover på tro og ære at nissen skal de ta vare på. Ja, da kommer datteren min med nissen om ikke så lenge, sier den gamle.

En uke senere, også en dag med strålende sol, kommer den gamle damen og datteren tilbake til Julehuset. Datteren går. Det er jo en kjensgjerning at barn ikke vil høre på foreldres meninger. Også denne dagen er det Kari som tar imot. Stor er gjensynsgleden hos den gamle over å treffe samme person som sist. Ja, De husker vel meg igjen? Joda, det husker Kari godt. Ja, her er den, sier den gamle og setter nissen på disken. Men i all verden! Det er så vidt Kari klarer å holde masken. Nissen er jo svensk! Er det kanskje derfor den ble kastet ut av vinduet, og nå i selve jubileumsåret for unionsoppløsningen!

De lovet meg at De skulle ta godt vare på nissen og at den skulle få en trygg plass her, kommer det fra den gamle. Jo, det kunne Kari forsikre. Hos oss på Julehuset er alle nisser velkomne, hvor de enn kommer fra. Det er med et smil den gamle forlater Julehuset og går ut for å møte sin datter.
Putte