Verneforeningen Gamle Drøbak

Niels Carlsen, 1734-1809
– et 200-års minne

Av Jan-Kåre Øien

Drøbaks største sønn, Niels Carlsen, døde den 3. mai 1809. Det er i år 200 år siden. På maleriene som henger i Drøbak kirke, kan vi se ham og hans kone, Martha Zachariasdatter, foreviget på høyden av sin makt. Utenfor Det Gamle Hospital står en byste av ham, formet av Arne Vinje Gunnerud. Billedhuggeren har sannsynligvis latt seg inspirere av maleriet i kirken, da han skapte denne bysten. Dette er de få kjente «billedlige» framstillinger vi kjenner av N. C.

Hans far, Jacob Carlsen, er foreviget på et maleri som henger i trappen opp til orgelgalleriet i kirken. Om ham kan man lese i forrige nummer av Pensjonist-nytt.

I sitt annet ekteskap med Anna Catharina Tobiesen, datter av sersjantvisitør i Christiania, AndersTobiesen, og Emma Moletha, ble Jacob Carlsen, i 1734, far til Niels.

Om hans oppvekst vites ikke mye, men vi kan regne med at han vokste opp blant «eliten» i 1700-tallets Drøbak, høyt hevet over «den gemene allmue». Denne gruppen skilte seg ut hva angikk valg av ektefeller og sosial omgang, klesdrakt og bolig, kosthold og drikkevaner, og også når det gjaldt skolegang, kirkestoler og gravsteder. Dessuten hadde eliten et helt annet inntektsgrunnlag enn arbeidere, sjøfolk, og håndverkere. Embetsmennene i ladestedet levde på embetslønner og sportler, som årlig langt overgikk det en arbeider kunne håpe på å tjene i løpet av livet. Enda rikere var borgerfamiliene, som familien Carlsen, Samuelsen, Stoltenberg, Angell, Bugge og Parr, for å nevne noen. Trelasthandelen kunne gi svimlende fortjenester.

Giftemønsteret la grunnlaget for standssamfunnet. Man giftet seg innenfor sin stand, stort sett. N.C. var ingen unntagelse, han gjorde det godt på ekteskapsmarkedet, og ektet den 10 år yngre Martha Zachariasdatter, i 1762. Hun var datter til den velstående kjøpmann og skipsreder i Skien, Zacharias Simonsen Wesseltoft. Foruten en formidabel økning av formuen, fikk de 11 barn, hvorav tre døde tidlig.

De ble i sin tid ufattelige rike. Niels Carlsens formue ble både i 1789 og i 1805 anslått til 400 000 riksdaler. Til sammenligning var Drøbaks nest rikeste, Hans Angells formue, på samme tid anslått til 30-40 000 riksdaler. Familien Carlsen sto åpenbart i en særstilling økonomisk sett, og var blant de aller mest formuende i Norge.
N. C.s store inntekter kom hovedsakelig fra trelasthandelen. Foruten utskipning på egne skuter til europeiske havner, brakte hollandske seilskuter korn, erter, gryn, ost, smør, genever, stoffer og pottemakervarer som taksten og teglsten, til Drøbak.

Det var typisk for 1700-tallets storborgerskap å bekoste offentlige funksjoner som skoler, kirker, arbeidshus, hospitaler og lignende. Slike bidrag til edle formål var utslag av søken etter ære, som det het.

N.C. var likevel så og si nesten alene om å yte betydelige bidrag til allmennyttige formål i Drøbak. Mange formuende unnlot å gi noe som helst. Muligens var det tanken om å skaffe Drøbak bystatus, og derved styrke sin egen posisjon, som lå bak avgjørelsen om å gi Drøbak en egen kirke, men det var likevel en enorm gave til stedet. Han valgte ut sin beste tomt og etter to års byggetid stod kirken der. På en av de gull-belagte tavlene over døren, kan vi lese:

Denne Vor Frelsers kirke kaldet
er af Niels Carlsen og Martha
Zachariasdatter ved begges forening og
bekostning bygget og givet til Drøbachs
almues nytte og inviet den 29. oktober
anno 1776.

Etter kirkebygget skjenket han og konen betydelige midler til Almueskolen og Hospitalet.

Bispedatteren Anne Paludan fulgte opp veldedigheten, og i 1787 skjenket hun Vennebækeiendommen, som hun hadde arvet etter sin mann Christen Carlsen, halvbror av N.C., til understøttelse av fattige enker. I dag, det nå værende Eldresenteret. N. C. ga tomten og bidro til at bygget ble reist. Overdøren har de alle tre «signert»:

Dette hospitals underste etage er ved
et legatum af Frue Conferensraadinne
Møller, bygget til 6 fattige enkers pleie,
samt 4 a 6 at have huslye.
Den annen etage er af mig Niels
Carlsen med hustrue Martha
Zachariasdatter indrettet enten til
hustrengende eller hva brug man i for
eftertiden til stædets nytte nærmere
måtte see at bestemme.
Den 1. april anno 1793

En kan trygt si at en mann som Niels Carlsen opptrådte både som hersker og beskytter. Han utnyttet bygrunnen og menneskene her til sin egen vinning, politisk og økonomisk. Samtidig holdt han sin faderlige hånd over mange. Han unnlot å drive dårlige betalere og debitorer fra hus og grunn, og kunne gi folk en hjelp i vanskelige situasjoner.

N.C.s posisjon i trelasthandelen og skipsfarten kom altså til å bli en velsignelse for Drøbak. Etterhvert meldte det seg nye utfordrere i ladestedet, og med Napoleonskrigene var Carlsen-dynastiet over.

I dag er det opp til oss å forvalte de verdiene som ligger i denne enorme gave som er gitt oss. At vitar vare på bygningene og bevarer de kvaliteter som ligger i Drøbaks gamle trehusbebyggelse med godt håndverk og menneskelige dimensjoner. Det er ikke gitt at nye rike investorer, som ønsker å investere i vårt vakre sted, gjør det av uselviske og faderlige beveggrunner.

Det er i år 200 år siden Niels Carlsen ble stedt til hvile på sydsiden av sin egen kirke. Stenplaten og gravstedet bærer preg av mislighold og vanskjøtsel. Det er nå tid og anledning for Frogn kommune å restaurere dette viktige monumentet, til minne om en mann og en kvinne som ga av sin rikdom for at vi alle, ennå i dag, kan gledes og dra nytte av deres store gaver.
På den mosegrodde gravhellen kan vi ennå skimte disse ord:

Til gledelig opstandelse hviler her
det dødelige af Niels Carlsen
kiøb och handelsmand i Drøbach
hvor han skuede dagen den 8. januari
1734. Død den 3. mai 1809.
Her vile og min dydige og inderlige
hustrue Martha Zachariasdatter født
i Schien den 8. desember 1743. Død i
Drøbach den 1. marts 1821.
Hva wi felles med neensom flid
har i Drøbach udrettet til Guds ære
faar evigheten oppklare.
Har sjælen kun hos Gud sitt hus
da kroppen sover rolig når verdens
pragt blir gjordt til grus saa er begge i
himmelbolig

Kilder: Frogn Bygdebokverk bind 2.
Drøbak kirkegård.

Denne artikkel sto i Pensjonist-Nytt 1-2009 side 22-24. Vi takker Jan-Kåre Øien for anledningen til å bruke den og bildene og oppfordrer alle til å besøke denne graven på syd-siden av kirken og til å gjøre hva de kan for å få den restaurert og vedlikeholdt i fremtiden.

Verneforeningen Gamle Drøbak