I årene 1895 – 1902 etablerte Oscarsborg Festning omfattende flankeforsvarsanlegg på begge sider av fjorden, for å sikre festningen mot angrep fra landsiden.
På Drøbaksiden strakk det seg fra Heer i nord (Heer skanse) via en liten skanse på åsen rett opp for Dyrløkke til Seierstensområdet med den store skansen og videre nedover til Veisvingbatteriet og derfra over Kopås til Sundbrygga.
Fra Seiersten skanse og ned til Veisvingbatteriet ble det anlagt en transportvei – hele 400 meter lang – med skytestandplasser for infanterister, for å kunne stanse et eventuelt angrep fra øst. Foran standplassene ligger der en solid 4 meter bred sikringsvoll. Da man for noen år tilbake anla Forsvarets Hundeskole i området, ble veien tatt i bruk under øvelsene med hundene og stengt for alminnelig ferdsel.
Man felte trær over veien.
Da Hundeskolen på Seiersten nylig ble nedlagt og overført til annet distrikt, fikk publikum atter anledning til å bruke veien. Oscarsborg Festnings Venner rykket ut med frivillig mannskap og ryddet veien.
Noen mener at denne strekningen burde få et mer populært navn – ett som også de mindreårige lettere ville huske.
* * *
Arne Nesje gikk i januar i år tur med ett av sine barnebarn i Seierstensmarka. De fulgte Kulturstien nedover og Arne fortalte hvorfor denne veien ble anlagt, om alle soldatene som kunne stå i standplassene. Så spurte han guttungen på 5 år: Hva synes du denne veien burde hete? Anders svarer omgående: Du “Besten”, kan vi ikke heller kalle veien for SOLDATERVEIEN. Det er lettere å huske! Hva synes du? BM
I Pensjonistnytt nr 1/2004 side 26 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi meldingen og bildet.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.