Kroketønna
Den lille gatestubben som går fra Kirkegaten ned til Båthavna bærer offisielt og på folkemunne det morsomme navnet «Kroketønna». Men hva betyr navnet? På riktig gamle bykart står det oppført Kruke-tunna, men det hjelper oss ikke meget. Kanskje satt fiskerkonene her og agnet bakkene for mennene sine. Da brukte man «avskjæringer», dvs halve tønner til å kveile linen opp i mens fortom og krok med agnet på ble huket fast på tønnekanten. Senere gikk man over til å bruke stamper, som var litt lettere å bringe ombord i snekkene.
En ettermiddag i sommer gikk jeg opp Kroketønna og funderte på dette navnet. Da så jeg plutselig kroken på
veien og tok fotografiet som vi gjengir her. Vel, det er ment som en spøk, men det som er alvor er at Kroketønna har fostret to viktige bedrifter: Lyskasternes Maskinstasjon i 1896 og 
Drøbak Båtforenings Maritime Samlinger i 1988.
Den gamle kraftstasjonen i Kroketønna fikk nytt liv da Drøbak Båtforening og Tore Hartmann Eriksen i 1988 overtok lokalene for å etablere «Drøbak Båtforenings Maritime Samlinger: Museets dører står alltid åpne».
Først lå det her et dampdrevent kraftverk som Oscarsborg Festning etablerte allerede i 1896, altså 16 år før Drøbak fikk elektrisk lys.
Kraftverket var kullfyrt, produserte damp som drev to generatorer. Disse leverte likestrøm til de tre lyskasterne som festningen hadde rigget til – en ved Molo B, en i grotten nord for Jentebukta og en ved Varmbadet.
Vi gjengir her et fotografi som viser den militære vaktstyrken med løytnant Løvik (far til Målsa Thorbjørnsen) som sjef. Lyskasterne var et viktig element i forsvaret avDrøbaksundet. Det var i full drift under mobiliseringen i 1905. Likeledes under 1. verdenskrig. 9. april 1940 hadde man montert en moderne lyskaster ombord på et av festningens kranfartøyer, som lå ved Molo B. Lyskasteren belyste krysseren «Blücher». Like etter smalt det!
B.M.
I Pensjonistnytt nr 1/2001 side 18-19 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.