KINOEN I DRØBAK
Etter oppussing i fjor fremstår Drøbak Kino som et attraktivt lokale for film og revyer, for foredrag og andre 
kulturelle oppgaver. i friske farger og med nye, behagelige stoler og med et kjempelerret kan vi her hygge oss et par timer med god underholdning. Noen har spurt Pensjonist-nytt når Drøbak fikk sin første kinematograf. Fremdeles er det noen som husker det, men da må vi ty til dem som er over 90!
En av de første gangene det ble vist levende bilder i Drøbak var i 1910, to år før byen fikk elektrisk belysning.
Festivitetslokalet ved Wictoria Hotel (senere Britannia hotell) var stedet, og det var det omreisende «Det Norske Verdenstheater» som stod for fremvisningen. Programmet fortalte at det ville bli vist sensasjonelle begivenheter: Militærparade i Berlin, Zeppelins luftskib, Brydekampe i Schweitz og Politishefens overmand.
Billettprisen var 25 øre for voksne og 10 øre for barn. Dette var i stumfilmens dager.
Senere i 1910 ble det vist filmer i regi av Drøbak Kinematograf, men vi vet ikke hvem som var den drivende kraft i foretagendet, Forestillingene skjedde i Festiviteten. Han som sveivet filmen var Jens Hauger. Til daglig var han ekspeditør i S. & H. Haagensens Skibshandel i Kirkegaten. Her var han også hestekar og bragte varer rundt i Drøbak og nærmeste omegn. «Hauer’n var kjendis og en populær mann i byen vår. Når han kjørte kveldens siste forestilling hendte det nok at han sveivet litt for fort. Han skulle jo tidlig opp neste morgen, så det gjaldt å få det unna. Men da buet og trampet publikum i gulvet, så han måtte slakke av litt på farten.
Kjøpmann Erik S. Haagensen var Hauer’ns sjef og det var han som et par år senere for egen regning overtok driften av kinoen i Festiviteten. Medvirkende årsak var kanskje at det da var hans onkel, skipshandler
Søren Haagensen, som eide Hotell Britannia og den tilstøtende bygning med Festiviteten.
Erik S. Haagensen kjøpte ny kinofremviser. Dette var i stumfilmens dager, så han engasjerte musikere til å akkompagnere de levende bilder.
Pianisten satt oppe på scenen bak et sort teppe som hadde et kikkhull mot lerretet. Det gjaldt å følge handlingen og raskt skifte tempo og melodier – fra det romantiske til det galopperende. Senere ble det tre som underholdt, bl.a. med fiolin og andre instrumenter. En sjelden gang ble enda et stemningsskapende element tatt i bruk. Da man viste «Naar Syrenene Blomstrer» ble parfyme diskret sprøytet ut i lokalet!
Erik S. Haagensen drev sin private kino i 15 år. Han viste storfilmer med datidens topp-stjerner: Charles Chaplin, Buster Keaton, Mary Pickford, Rudolph Valentino, Tom Mix og Harold Lloyd, for å nevne noen av dem.
Drøbak kommune overtar driften
I 1927 besluttet Drøbak formannskap at kinoen skulle drives kommunalt. Erik S. Haagensen fikk en bastant beskjed at han ikke lenger ville få bevilling. Etter 15 års upåklagelig drift måtte han takke av.
Drøbak kommune fortsatte driften i lokalet på Festiviteten helt frem til 1933. Fra 1930 av var lyden kommet, og filmene ble teknisk bedre etter hvert. Men Festiviteten med den kjempestore koksovnen som eneste oppvarmingselement var blitt avleggs.
Kommunen besluttet derfor å reise et eget kinobygg for større bekvemmelighet og med større kapasitet, og fant en egnet tomt mellom Middelskolen og Frelsesarmeen. Her hadde kommunen en trebygning som ble brukt til administrasjonslokaler og møterom.
Nå ble dette bygget revet, og i den store murbygningen som stod ferdig i 1933, ble det plass til både kino, bystyresal og kommunale kontorer. Opprinnelig var kinoen bygget for 293 sitteplasser. Ved restaureringen i fjor valgte man å redusere antall sitteplasser til 150 til fordel for bedre komfort. I år vil kinoen ha holdt til i bygget i 67 år.
Drøbak filmklubb er et selvstendig foretagende som i forestillinger utenom de kommunaldrevne – viser kvalitetsfilmer for sine gamle og nye medlemmer. (Filmklubben ble dessverre nedlagt for en del år siden).
B.M.
I Pensjonistnytt nr 1/2000 side 13-14 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Det er nødvendig og nevne at Drøbak Kino er blitt oppgradert til digitale visninger og gitt en litt annen utforming av salen siden denne artikkelen ble skrevet. Den har nå 117 seter.
Drøbak Filmklubb ble drevet i mange år med en viss suksess, men er nå nedlagt i påvente at noen nye vil overta arbeidet en gang i fremtiden. (red)
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.