Torkil Baden forteller:
Hvor kommer julenissen fra? Sporene leder tilbake til en by i Tyrkia på 300-tallet og stopper
i Drøbak. Opprinnelig het han Nikolaus og var biskop. Så ble det både Claus og Nils og nisse.
Julenissen fra Demre til Drøbak
Julenissen kommer fra byen Demre i Tyrkia, 15 mil øst for turistbyen Antalya. Demre ligger på sydspissen av Tyrkia, som det øverste hjørnet i en trekant med linjer ned til Rhodos og Kypros. Dette området hørte den gang til den gresk-romerske kultur som man den dag i dag ser mange minner fra i form av templer og teatre. Julenissen, Santa Claus, het først Nikolaus og var biskop på 300-tallet. Hans levetid angis litt omtrentlig 270‒351. Demre hørte den gang til det romerske riket og het Myra. Navnet betyr «myrra», den kostelige saften fra myrrabusken, som fra gammeltestamentlig tid ble brukt til salve og parfyme. Nikolaus var født i Patara og ble munk i et kloster utenfor nabobyen Myra. Så grunnla han et nytt kloster og ble utnevnt til abbed av biskopen, som var hans onkel ‒ mors bror. Nikolaus hadde en grundig utdannelse fra storbyen Alexandria. Da hans onkel biskopen døde, dro Nikolaus på pilegrimsreise til Det hellige land, Israel. Vel hjemme igjen gikk han inn i kirken sin for å takke Gud for en trygg reise. Men der fikk han en overraskelse. En forsamling biskoper satt og ventet på at en mann ved navn Nikolaus skulle komme. De kunne ikke bli enige om hvem de skulle velge som ny biskop. Så hadde noen en profeti om at han skulle hete Nikolaus, og de ventet på at den første Nikolaus som kom til kirken, skulle bli deres nye biskop. Han ble plassert i onkelens bispestol, og der ble han!
Gull
Nikolaus var av en rik handelsfamilie. Foreldrene døde av pest da han var ung, og han var enebarn og arving til en stor formue. Han brukte sine penger til å gi gaver til de fattige og gjorde det så ingen skulle vite det var han. Det mest kjente tilfellet var da en far skulle til å selge sine tre døtre som slaver. Han hadde ikke råd til å bekoste noe bryllup for dem. Biskopen krabbet opp på taket og kastet gullpenger ned gjennom pipa. Der hang det strømper til tørk, og plutselig var det gaver i strømpene! Andre ganger hjalp Nikolaus barn og sjøfolk, så han er skytshelgen for sjøfolk og for mange andre yrkesgrupper. Og han er skytshelgen for Russland og for Hellas.
Navnet Nikolas kommer fra Nike, som betyr seier, og laos, som betyr folk. Biskop Nikolaus deltok på kirkemøtet i Nikea der trosbekjennelsen ble utformet. Han døde som martyr under den romerske keiser Diokletians kristendomsforfølgelser. Året er litt usikkert, et sted mellom 343 og 351, men dagen er 6. desember. Dette er hans minnedag, og St. Nikolaus feires stort mange steder i verden.
Bari
I 1087 ble kisten hans i Demre stjålet av italienske sjøfolk og fraktet til Bari
på sørøstkysten av Italia. Der ble katedralen San Nicola bygget over hans grav. Bari ble et viktig pilegrimsmål, og da korstogene begynte på slutten av tusentallet, ville mange ha velsignelse til reisen ved graven til Nikolaus. 6. desember heter nilsmesse i norsk tradisjon og med bispestaven som tegn. På bilder av Nikolaus er det ofte med de tre runde posene med gull til de tre unge pikene. Fordi han var så snill, sa Gud til ham at han etter sin død skulle gå rundt om kvelden før 6. desember og gi gaver til de snille barna. Nikolaus ble til Nikolai, Claudius, Claude, Klaus, Nils og nisse. På engelsk ble Sankt Nikolaus til Santa Claus.
Gaver
Etter reformasjonen på 1500-tallet ville den lutherske kirke rense bort alt som hørte til den gamle katolske tro, ikke minst feiringen av helgener. Det gjaldt Hellig Olav og olsok og også Sankt Nikolaus og gavene hans omkring 6. desember. Gaveutdelingen ble flyttet til jul, slik at det var Jesusbarnet som gavene kom fra. Men noen måtte bære sekken med gaver, og da ble det ikke lett å unngå Nikolaus. Det å gi gaver i forbindelse med Jesu fødsel er det også tradisjon for fra beretningen om de vise menn fra Østen. Matteus forteller at de bar fram gull, røkelse og myrra, ‒ nettopp den myrra som ga navn til fødebyen til Nikolaus. Julenissen som vi kjenner ham i dag ble vanlig i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet og kom via Tyskland og Danmark.
Reinsdyr
Nordpolen som adresse går tilbake til en avistegning fra 1879. Thomas Nast plasserte nissen og verkstedet hans
på Nordpolen. Han tegnet også at nissen leser lange ønskelister fra barna. Det ble fortalt at St. Nikolaus brukte hest på sin ferd gjennom himmel og jord. (Kanskje beslektet med norrøne Tor og hans hest Sleipner). At julenissen blir kjørt av reinsdyr går tilbake til et amerikansk dikt fra tidlig 1800-tall, «A Visit From St. Nicholas». Der heter det: «But a miniature sleigh, and eight tiny reindeer…». Dette elementet i amerikansk og internasjonal julefeiring fikk en viktig utvidelse på grunn av den norsk-amerikanske familien Lomen med røtter fra Valdres. I oktober 1925 kjørte brødrene Carl og Ralph Lomen under voldsom ståhei inn i Portland, Oregon, med reinsdyr og julenisse. Da hadde avisene allerede i ukevis hatt reportasjer og intervjuer med små og store som ventet på dette følget som kom «direkte fra Nordpolen». Hensikten var å selge et show til varehus for 15.000 dollar og å promotere reinsdyrkjøtt som mat. I Alaska var det en stor reinsdyrstamme som hadde kommet fra Norge. Men ville det fungere å spise de søte reinsdyrene til julenissen? Svaret var at julenissen var nødt til å slakte noen av dyrene for å få penger til å lage presanger. Og det ville jo alle ha! Julen kom tidlig også den gang, og Lomenbrødrene kjørte sitt reinsdyrshow i mange amerikanske byer i oktober og november. Så kom alarmen om et uautorisert reinsdyrshow i Philadelphia. Gründerne fikk tak i sin venn Roald Amundsen som da var i New York, og de fikk ham til å reise til Philadelphia. Med journalister på slep erklærte Amundsen at dyrene i Philadelphia ikke var reinsdyr, men elger, og Lomenfamilien hadde reddet sitt monopol.
Salget av reinsdyrkjøtt ble tredoblet, fra 3 600 i 1925 til 9 000 skrotter i 1926.
Den røde drakten
Santa Claus hadde opprinnelig bispeluen, mitraen, som det sømmet seg en gresk-ortodoks biskop. Men i 1931 fikk den svenskamerikanske reklamemannen Haddon Sundblom et oppdrag fra Coca-Cola. Sundblom tegnet nissen i rød jakke med pelskant, og etter mønster av gamle svenske postkort med bilder av tomten fikk nissen rød topplue. Rudolf Lederen i reinsdyrflokken fikk sitt navn i 1939 i Chicago. En stor varehuskjede pleide å gi små gavebøker til sine kunder. Forfatteren og reklamemannen Robert May skrev en historie inspirert av H. C. Andersens eventyr om den stygge andungen. Reinsdyret Rudolf er flau over sin altfor røde nese. Svogeren hans, Johnny Marks, skrev tekst og melodi til sangen om Rudolf, som er blitt en viktig del av mange barns julefeiring.
Haugebonden
I norsk tradisjon er Nikolaus til en viss grad blitt smeltet sammen med den underjordiske haugebonden, også kalt tuft, nissekall, tomt eller gardvord. Han har røtter tilbake til norsk 1500-tall og var urinnvåneren på gården. Hvis han fikk gode gaver, skapte han velstand. Hvis han ikke fikk grøten sin, kunne det gå ille. På en gård i Hallingdal tok nissen tak i tjenestejenta, som hadde spist opp grøten hans. Nissen danset og sang med henne hele natten så hun lå død på fjøsgulvet: «Hev du eti opp grauten te tomten du, so ska du få danse med tomten du», heter det i hallingtakt i eventyret.
Den norske julenissens hjemsted
Det var i 1988 at nissen kom fra Demre til et nedlagt bedehus i Drøbak. Indremisjonen solgte til Eva og Willy Johansen, og huset ble fort kalt «Johansens åpenbaring». De store, kirkeliknende vinduene ruver i bybildet, og i andre etasje står trøorglet. Ved siden av Julehuset ligger Julenissens postkontor. Året etter ble det fattet et viktig vedtak på Frogn rådhus. Man hadde nettopp sendt byens første julegran til Berlin som en vennskapsutveksling. 18. desember 1989 vedtok formannskapet Sak nr. 202 med overskrift «Den norske julenissens hjemsted»: Så langt formannskapet kjenner til, må den norske julenissen vært født i Drøbak. Inntil annet er bevist, anses dette som en vedtatt kjensgjerning, med de konsekvenser dette måtte få i praksis. Vedtaket er blitt fulgt opp med vekslende grad av kreativitet. Under Drøbakdagene i juni 1992 var det julebord i Storgaten med reinsdyr, juletre og julenisse for de sultne julebordgjestene. Siden 1995 er det turistsjef Tom Kristiansen på Sjøtorget som personifiserer julenissen. Via Julehuset kommer årlig 20‒25 000 hilsener til julenissen i Drøbak. (Rovaniemi i Finland har enda større trafikk med 700 000 brev). I Drøbak besvares ca. 3 000 av dem, undertegnet «Julenissen i Drøbak» og organisert ved ekstrahjelp og kommunal bevilgning. Den hyggelige hilsenen har også en oppfordring til å besøke Drøbak og med en hendig henvisning til internettlenker for turistinformasjon, Julehuset, Oscarsborg og Verneforeningen.
Helleristning
Ved Skjellerud gård i Nordre Frogn er det en helleristning av et skip. Frid Ingulstad skriver: «Da man nylig tok frem en lupe for å se bedre, ble det oppdaget at det var risset inn to nisser om bord. Den ene står foran i baugen og ser ut som en viking, men ved nærmere øyesyn ser man at det ikke er en vikinghjelm, men en nisselue han har på hodet». Nissens bosted er derfor mangfoldig bekreftet ‒ fra helleristninger, på Frogn rådhus, gjennom hans egen representant på Sjøtorget, julehus og postkontor. Så nå er han kommet hjem ‒ fra Demre i Tyrkia til Drøbak.
Først publisert i Pensjonistnytt nr 4-2012.
Kilder:
Asbjørnsen og Moe: «En gammeldags juleaften». Diverse oppslagsverker om helgener.
Frid Ingulstad og Svein Solem: «Nissen. Den norske nissens forunderlige liv og historie». Gyldendal, 1991. Pia Strømstad og Jan-Kåre Øien: «Julenissen». Cappelen Damm, 2012. Roy Andersen: «Redningsmenn og lykkejegere. Norske pionerer i Alaska». Aschehoug, 2011. Øystein Øystå: «Glade Drøbak». Frifant forlag, 1999.