Verneforeningen Gamle Drøbak

Jeteen i Drøbaksundet og
makrellfisket ved Verpen

Av Bernhard Magnussen og Sven Lindblad

I fjorden utenfor Drøbak ligger jeteen, et unikt anlegg som ble bygget for å tvinge skipstrafikken langs østsiden av Oscarsborg. Jeteen er 1.518 meter lang og består av steinblokker lagt i skrånende helling. Den starter ved Færgestad på Hurumlandet og går østover til Småskjær i en lengde på 726 meter. Fra Småskjær fortsetter den videre nordover til Søndre Kaholmen. Den siste delen er 792 meter lang. Det gigantiske anlegget sperrer fjordarmen som fører inn til Vestfjorden. Det ble bygget i 1870-årene og var et stort nasjonalt løft.

Festningen på Kaholmene skulle hindre fiendtlige inntrengere i å nå Kristiania. Den hadde en strategisk beliggenhet i det forholdsvis trange Drøbaksundet, men det var et problem at festningen kunne passeres på begge sider. Under arbeidet med å oppgradere Oscarsborg i annen halvdel av 1800-tallet, førte dette problemet til utredninger og en omfattende debatt. Oppgraderingen av festningen hadde satt fart etter at nye, pansrede skipstyper var kommet til, og den tekniske utviklingen for øvrig tok fart i 1860-årene. Nye tider krevde et bedre forsvar, og i 1867 ble det lagt fram en plan om å sperre det vestre innløpet til hovedstaden med stein. Dermed kunne man konsentrere forsvarsverkene om det østre løpet og slapp å bygge flere batterier med kanoner rettet mot vest.

To steinbrudd

Forslaget fikk etter hvert økende oppslutning både fra politikere og militært hold. Militærkomiteen med Johan Sverdrup som formann utarbeidet innstillinger som førte til at betydelige midler ble bevilget for å bygge ut og sikre forsvarsverkene i Drøbaksundet i 1870-årene. Etter grundige vurderinger vedtok Stortinget den 5. juni 1874 i lukket møte å bygge jeteen. Det ble i første omgang bevilget 70.000 spesidaler som skulle benyttes til minelegging og «Paabegyndelse af en Stenjettee fra Sundgaarden paa Hurumslandet til Smaaskjær og derfra til Kaholmen». Dette stortingsvedtaket førte også til at slepebåten «Oscarsborg» ble kontrahert hos Akers mek. Verksted. Den skulle brukes til å slepe prammer med stein ut på fjorden fra steinbruddene. Det var to slike steinbrudd. Det ene lå mellom Færgestad og Nesset på Hurumlandet, mens det andre lå på Søndre Kaholmen – der Nykasernen fra 1893 senere ble bygd. Det var et svensk firma som fikk kontrakten om uttak av stein, noe som ikke var unaturlig. Unionsstriden mellom Norge og Sverige var ennå ikke kommet i gang for alvor, og denne tidlige fasen i arbeidet med oppgradering av festningen var ikke preget av frykt for en konflikt med svenskene.

Det var planlagt å sprenge ut 5.000 kubikkfavner stein pr. år. Tre store og to mindre nye prammer med luke i bunnen ble bestilt. Også noen brukte prammer ble kjøpt fra Sverige. Arbeidet med å bygge jeteen pågikk i årene 1874 til 1879. Det var nærmest klondykestemning i Drøbak i disse årene. Ikke minst kom rallare fra Sverige til å sette sitt preg på byen. Det ble gode tider for kjøpmennene og for dem som hadde brennevin å selge. Men så var det hele over, og mange av svenskene dro nordover for å jobbe med å legge jernbanen mellom Kiruna og Narvik. Jeteen kostet over en million kroner og ble billigere enn det overslagene gikk ut på. Likevel var dette veldig mye penger den gangen.

Enorme dimensjoner

Jeteen er et anlegg med ruvende dimensjoner. Olaf T. Engvig som nylig har utgitt en bok om slepebåten«Oscarsborg», skriver at anlegget ville ha vært et nasjonalt minnesmerke og en stor turistattraksjon dersom det hadde ligget på land. Han sammenligner størrelsen på jeteen med den berømte Golden Gate Bridge i San Francisco, men det er nok å ta hardt i. Den øverste kronen på jeteen er fire meter bred og ligger i underkant av to meter under middelvannstand. En gammel tegning av anleggets tverrsnitt på det dypeste kan minne litt om et tverrsnitt av de store pyramidene ved Giza i Egypt, selv om jeteen på det dypeste «bare»går ned til vel 30 meters dyp, eller omlag fjerdeparten av Kheopspyramidens høyde. Men jeteen er noe flatere enn den berømte pyramiden – noe som øker volumet. Byggingen av jeteen var et nokså ensformig arbeid som pågikk i fem år. Den kraftige slepebåten«Oscarsborg» som ble brukt til å trekke prammer under byggingen, er utrolig nok fremdeles i drift, selv om den er noe endret siden den tid.

Da anlegget var ferdigstilt i 1879, kunne man konstatere at det virket etter hensikten. I 1880 grunnstøtte et dampskip på jeteen og ble stående i 33 timer innen det gled av. I løpet av dette tidsrommet ville det blitt fullstendig ødelagt dersom det var krig. I 1892 grunnstøtte et amerikansk orlogsfartøy på jeteen under flåtebesøk. Skipet ble sittende bom fast i over et døgn. «Hadde vi ikke næret så vennlige følelser for den nordamerikanske republikk, kunne vi skutt skipet sønder og sammen», skrev Akershus Amtstidende. I årenes løper det mange store og mindre fartøyer som har satt seg fast på jeteen, ikke minst seilbåter, til tross for at jeteen er tydelig avmerket på sjøkartene.

To åpninger for mindre båter

Det ble laget to åpninger i jeteen slik at lokaltrafikken kunne ta seg frem uhindret. Litt nord for det gamle fergestedet ved Slottet på Hurumlandet ble jeteen utfylt over middelvannstand, og her ble en skinnegang anlagt for plassering av lyskaster. I enden skrånet denne utfyllingen ned til en dybde på 3,8 meter, og åpningen var 13 meter bred i bunnen. På yttersiden av renna ble det satt en jernstake i kanten av jeteen. Dermed kunne mindre båter klare å passere like ved land. I nyere tid har denne åpningen blitt utvidet betydeligslik at små båter lettere skal kunnepassere på en trygg måte.

Den andre åpningen ble anlagt mellom Småskjær og Søndre Kaholmen. Den er omkring ti meter dyp, og åpningen er vel 25 meter bred i bunnen. Her ble det plassert seilmerker på jernstenger som var satt ned i løpene på kondemnerte kanoner. Gjennom denne renna er det plass til relativt store båter, men strømmen kan være stri, så den brukes vanligvis bare av småbåter. Åpningen ligger såpass nær festningen at en inntrenger neppe ville satse på å ta den veien.

Endringer i makrellfisket langs Hurumlandet

På grunn av sin rike vegetasjon og fauna er jeteen i våre dager et populært område for dykking og fiske. Men da den var ny, ble jeteen snart upopulær blant deler av befolkningen, enten det var lokale fiskere eller sjøfarende. Strømforholdene ble endret langs Hurumlandet, og strømmen i sundet kunne til tider være så voldsom at vannet sto og kokte som en foss, til ulempe og fare for mindre fartøyer. Like ille var det at jeteen virket inn på fisket. Flere grunneiere med fiskerettigheter led store tap.

I september 1878 skrev Drammens Blad at det storartede makrellfisket– og til dels også laksefisket – som tidligere ga betydelige inntekter, nå var innskrenket til «en ren ubetydelighet».Avisen fastslo at årsaken til dette var at fisken ble stående utenfor jeteen og ikke gikk inn. Flere av de berørte vurderte å gå til erstatningssak mot staten. «En gårdeier som så godt som ingen jordeiendom har, men hvis vesentligste inntekter har vært makrellfiske, skal endog være nesten ruinert», skrev Drammens Blad. Utbyttet av fisket dette året hadde vært omkring 80 spesidaler for fiskeren, mens den tidligere kunne være 900-1000 spesidaler. I 1882 uttalte formannskapet i Hurum på foranledning av grunneier Johan Wærpen, at man med temmelig stor sikkerhet kunne anta at fisket hadde tapt betydelig i reell verdi.

Det hadde vært et stort makrellfiske ved Slottet og Verpen. Fra 1870-årene ble det vanlig med bruk av vad (landnot), men da jeteen sto ferdig, tok makrellen andre veier innover fjorden. Før jeteen ble anlagt, kom makrellstimene sigende inn langs Hurumlandet om våren. De tok veien innom Sandspollen og videre gjennom det trange sundet innenfor Furuholmen i Verpen. Her ble det gjennom tidene drevet et betydelig garnfiske. Etter at jeteen var anlagt, merket fiskerne der inne at makrellen ble skremt. Den dro over til den andre siden av Drøbaksundet og fortsatte innover fjorden. Dette gikk fiskerne inne i Vestfjorden og ergret seg over.

Et tidsbilde fra Verpen omkring 1895

Så sent som i 1895, lenge etter at jeteen var på plass, var det problemer med makrellfisket. Dette året søkte Kristoffer Værpen om dispensasjon til å drive vadfiske etter makrell sommerstid ved sin eiendom. Med søknaden fulgte en erklæring fra lokale fiskere om jeteens innvirkning på makrellfisket:

«Undertegnede fiskere der har personlig kjendskab til fiskeforholdene ved Werpen og Drøbak-siden især Hallangen fra mange aar før jeteens opførelse erklærer herved under Eds tilbud, at makrellen før jetee anlegget blev fisket ved Werpen paa dens indgaaende i fjorden (og samtidig med fisket i Hallangen eller paa Drøbaksiden, dog begyndte fisket i almindelighed 5 a 8 dage senere i Werpen en pa Hallangen) medens makrellen efter jeteanlægget først kommer til Werpen ved dens udgaaende, saaledes at nu Werpens fiske finder sted 2 a 3 uger senere.

Martin Kristiansen 72 aar gammel Johan Pedersen 68 Aar gammel Chresten Hansen 70 Aar gammel Fredrik Iversen 66 aar gammel Kristian Pedersen 74 aar gammel Even Olsen 64 aar gammel Werpen i August 1895».

Svaret på Kristoffer Værpens søknad ble behandlet i Indredepartementet og sendt fra fogden i Buskerud Amt til lensmannen i Hurum i juni året etter:«Hr. Lensmanden i Hurum, Aasheim i Buskerud. Ifølge Buskerud Amts Skrivelse til Fogderiet af 2den dM har Regjeringens Indredepartement under 17de sM. tilskrevet Amtet saaledes: Under Henvisning til Hr. Amtmandens Skrivelse til Bestyrelsen for Foreningen til fremme af Fiskeriet i Christianiafjorden indenfor Drøbak af 29de April sidsleden meddeles, at Departementet i henhold til kongelig Resolution af 14de Juni 1893 samtykker i, at Christoffer Værpen af Hurum indtil videre til Fangst af Makrel om Sommeren, paa hans Eiendom ved Værpen ved Furuholmen benytter et ham tilhørende Vad, der har en Dybde af 16 Meter i Brystet og 12 a 10 Meter i Gjennem[…] samt en Længde af 14Meter. – Tilladelsen gives paa Betingelseaf at Vadet ikke maa benyttes paa anden Tid og Sted og til andet Fiske end til Fangst af Makrel om Sommeren paa den gamle Kosteplads ved Furuholmen samt at Fremleie af Drætten til andre Vadfiskere med ulovelige Vad ikke finder Sted. – Misligholdelse af de saaledes for Dispensationen givne Betingelser vil medføre dennes Tilbage-kaldelse. Hvilket herved meddeles til Efterretning og videre Kundgjørelse for Kristoffer Værpen. Buskeruds Fogedembede 23 Juni 1896 L. Johansen».

Kilder:

Eier, Sigfred L. Hurums historie. Bind II:
Bygdehistorie 1807-1940. Utgitt av Hurum
bygdeboknemnd, 1969, s. 294-296.
Engvig, Olaf T. Slepebåten Oscarsborg.
Trondheim: Tapir, 2008, s. 9-21.
Forvarsbygg. Verneplan Oscarsborg Festning.
Bind 1. Oslo: Forsvarsbygg, Nasjonale
Festningsverk, 2006, s. 284-285.
Holm, Christian Hintze. Frogn bygdebokverk.
Bind 3. Frogn kommune, 1996, s. 203-204.
Korrespondanse vedr. makrellfiske ved Verpen
1895-1896.

 
I Pensjonistnytt nr 2/2009 side 24-29 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi den og bilder.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.