Gylteholmen
Av Bernhard Magnussen
Ved innløpet til Hallangspollen ligger Gylteholmen, nærmest som en skjerm for den innenforliggende Pollen. Et meget smalt sund skiller Holmen fra fastlandet Gylte. På lavvann kan man vasse over – på høyvann kan man komme gjennom sundet med en kano eller kajakk eller stake seg frem med en pram. Så vidt vi vet er det aldri blitt gjort noe forsøk på å legge en enkel bro eller en klopp over til Holmen, eller fylle sundet igjen. Derimot er det lagt noen stener på bunnen, slik at det blir lettere å vasse over.
På den lille øya ligger det to hus: et sommerhus og en helårsbolig. Beboerne har den lille holmen helt for seg selv. Men de må jo inn til fastlandet av og til, og da må man bruke båt – robåt eller motorbåt eller seilbåt for den saks skyld. Nærmeste praktiske tilknytningspunkt på fastlandet er Vindfangerbukta, sommer som vinter, da det er en sjeldenhet at fjorden sønnenfor Gylte-holmen fryser til.
Skulle man til Drøbak for å gjøre større innkjøp, dro man til båthavna i Drøbak.
Hvem bodde på Gylteholmen?
Gylteholmen nevnes første gang i offentlige dokumenter i 1801, men var nok i bruk også på 1700-tallet som husmannsplass under gården Glosli i Frogn. Derfra ble den frasolgt i 1893/94. Fiskerne fra Hallangspollen hadde en garntørke på nordsiden av Holmen. I gamle dager var det et rikt makrellfiske i såvel ytre som indre Pollen og mange gode plasser for torskefiske. Også i våre dager er det godt med fisk i pollene.
På vestsiden av holmen er der rester av en gråstens grunnmur, oppført på begynnelsen av 1900-tallet, beregnet på et bolighus, men av en eller annen grunn ble huset aldri oppført.
Den første vi hører om som slo seg ned fast på Holmen var fiskeren Samuel Hansen. Det var i 1893. Hans sønn : Karl Samuelsen overtok eiendommen i 1898. Han hadde jakten «Brødrene» og drev som fraktemann. Karl døde i 1919 og boet etter ham solgte eiendommen i 1921 til Drøbaksmannen Erling Sørensen, sønn til Malla og Marius Sørensen på Fiskerstranda i Drøbak. Sørensen var en driftig kar. Han drev også som fisker, men utvidet bryggen på østsiden, samt anla en bensinstasjon beregnet på båtfolket. Han var agent for båtmotorene Sleipner, Marna og FM.
Erling Sørensen var en belest mann. Han elsket å diskutere sin viten med båtfolket. Men kom du først i prat med ham, var det nesten ikke råd å slippe fra, så det var mange av kundene hans som sviktet ham av den grunn.
Erling og hans kone Bergliot hadde to sønner, men ingen av dem var interessert i å overta eiendommen. Idag tilhører Gylteholmen Frogn kommune.
Det andre huset på Holmen er et sommerhus, som opprinnelig tilhørte Darre-Brandt på Froen gård. Idag er det andre eiere. På nordsiden av Holmen er der i dag båtplasser for skøyter og andre litt større lystbåter. Det har vært fremkastet planer om å utbygge Holmen som basis for en stor marina, noe som raskt har strandet.
Kjølhaling
På nord-øst siden av Holmen – i kilen inn til Gyltesundet – hadde Samuel Andreassen Randin (1848-1922) et anlegg for kjølhaling av jakter og skuter. Randin kom fra Brandstad, like ved Svelvik på Hurumsiden, og var først skipstømmermann. Med enkle midler foretok han mindre reparasjoner på skutene. Han sto også for opphugging av oppgitte skuter. Et lite stykke opp fra sjøen lå gangspillet som vinsjet inn vaieren som ble festet oppe i masten på skuta, slik at den kunne krenges så mye at skutesiden ble liggende klar av vannet, slik at kjølhalingsmannskapet kunne komme til med skraping, tetting og reparasjoner og påsmøring av blackverniss (en blanding av trekull- og stenkulltjære).
Nær vinsjen hadde Randin ei lita smie og ei bekgryte. Like ved lå den lille hytta hans, hvor han oppbevarte redskap, hadde et lite bord og noen krakker som spiseplass og en køyeseng. Randin bodde med sin familie på «Kastet» på landsiden, men i månedsvis mens kjølhalingen gikk for fullt, hadde han aldri tid til å dra hjem, så han bodde da i hytta på Holmen. For noen år siden ble den revet, og i dag er det lite som minner om kjølhalingsperioden. BM
Kilde: Gunnar A. Andersen
Karl Randin
I Pensjonistnytt nr 2/2003 side 24-25 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi meldingen og bilder.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.