Folkeavstemningen
13.august 1905
Av Bernhard Magnussen
Storting, regjering og den menige mann var preget av unionsoppløsningen i hele året 1905. Hvordan skulle dette ende? Ville svenskene gi seg frivillig? Ville det kanskje bli krig?
Forhandlingene med svenskene etterat det norske Storting ensidig hadde avskjediget Kong Oscar II og erklært unionen for oppløst, var som å spille russisk rulett. Selv om statsminister Christian Michelsen med suveren selvtillit og stor behendighet dokumenterte statsmannskunst av høyeste klasse og kamp på stupets kant, måtte han ha visshet for at han hadde hele folket med seg.
Etter svenskenes krav om avholdelse av folkeavstemning for å høre det norske folks mening, bestemte det norske storting at folkeavstemning skulle finne sted 13. august. Resultatet ble: 368208 for og 184 mot.
Hva ble resultatet i Drøbak?
Valgdagen opprant med strålende vær. Flaggene – og nå det rene norske flagg – vaiet friskt i vinden over hele byen. Ved inngangen til Folkeskolen, hvor valget skulle skje, var det mellom bygningene hengt opp et digert norsk flagg. Torvet krydde av folk. Sangkoret Fjeldklang underholdt med norske sanger. Stemningen var høy. Man ga høylydt til kjenne hvilken stemme man ville avgi. Denne gangen var det ingen hemmelighet.
Opptellingen viste at 344 hadde stemt for og kun 1- en – imot. Hvem kunne det være, spurte man seg selv Det gikk ikke lang tid, før alle visste det!
Seilmaker Hansson i Seilmakergården
Han var jo svensk! Nå var det ikke noen hjelp i å være en dyktig seilmaker. Folket var i opprør. At han våget. Det ble lynsjestemning blant folk. I flokk og følge dro de nordover til Sundegate, knuste vinduene, rev i stykker gardinene, ropte truende ord. Hansson fryktet for sitt liv. Ja, i den grad at han flyktet som best han kunne- ut av Drøbak – tilbake til Sverige. Ingen så noe mer til ham. Dette er ingen pen historie å gjengi, men den karakteriserer folkestemningen den gang.
Valgresultatene hele landet over pekte i en retning. Vi vil ha vår frihet! Statsminister Christian Michelsen hadde fått ryggstøtte.
B.M
I Pensjonistnytt nr 3/2005 side 3 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å 
gjengi den og bildet.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.