Et møte med oberst Eriksen
Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 2-2006)
Dette hendte i de siste året av krigen. Om jeg ikke husker helt feil så tror jeg det var sommeren 43. Godt og varmt var det. Bestefar og jeg holdt på å bøte ruser ute i gården. Jobben min var å holde rusgangene stramt, mens bestefar sydde masker.
Å sitte i solsteiken og holde i rusene, var ikke det jeg likte aller mest. Hver gang han ymtet frempå om at nå måtte han se over rusene, så jeg mitt snitt til å lure meg unna. Denne gangen hadde jeg ikke greid det. Holdt en ikke stramt nok, var han ikke blid, og det vanket nok en oppstrammer nå og da.
God dag Erik Stabæk! Vi kvakk til begge to. Ikke hadde vi hørt noe, så stilt hadde han kommet.
Nei god dag! er det deg. Er du på disse kanter? Bestefar reiste seg og trykket den fremmede i hånden. Foran meg stod en rakrygget, staut kar, i en rar jakke. Jeg måtte også rekke frem hånden og bukke, og fortelle hva jeg het. Det var god folkeskikk hadde jeg fått innprentet.
Mor lo godt da jeg fortalte om dette. Det er en dobbelspent jakke, slik som offiserene brukte. Jeg syntes også han snakket så rart. Det var liksom korte setninger og befalende. Det kommer av at han er militær sa hun. Etterpå fikk jeg rede på at det var Oberst Eriksen, kommandanten på Oscarsborg Festning, som hadde ansvaret for beskytningen av Blücher i Drøbaksundet, 9. april 1940. Jeg visste jo ikke hva en oberst var. For meg kunne det like gjerne vært Keiseren av Portugal.
Bestefar og Eriksen var kjente fra gamle dager, fra den gang bestefar arbeidet ved festningen og bodde i Kloa.
Har du skjekta de ennå? Ja, bestefar hadde da det. Om han kunne tenke seg å ro en tur inn til Askholmene. Tyskerne hadde reist et minnesmerke over Blücher på den ene holmen, og dette ville han gjerne ha et bilde av.
Selvsagt ville bestefar ro, men det hastet vel ikke slik, de hadde vel tid til en kopp kaffe først, om en kunne kalle den surrogaten en fikk som kaffe. Jeg var nå sjeleglad over å slippe unna rusejobben, og ante at jeg kanskje kunne få bli med. Jeg ble litt skuffet da jeg spurte om å få bli med, og fikk nei. La nå gutten få bli med, når han har slik lyst, kom det fra obersten. Og slik ble det.
Det ble en fin tur. Oberst Eriksen og bestefar pratet sikkert om krigens gang og gamle dager. Da vi kom oppunder Askholmene, beordret oberst Eriksen å ro nære holmen, slik at han fikk et godt bilde.
Fra seremonien på Oscarsborg Festning i anledning 60 års-dagen for frigjøringen 8. mai 1945 – Admiral Robert Eichinger hedrer oberst Birger Eriksen for hans fremragende innsats 9. april 1940. Æresvakt med orlogsflagg: Carl Olaf Sundt Langlie (t.h.) og Bernhard Magnussen fra Hjemme-styrkene i Drøbak.
Foto: Carl-Kristian Qvigstad
Rett etter krigen ble minnesmerket revet. En ville ikke ha noe som minnet om okkupasjonen.
Mange år etter var jeg på Oscarsborg Festning for å fotografere i forbindelse med Hjemmestyrkenes jubileum. Inne i fortsgården var det reist en statue av Oberst Eriksen. Det var nok et helt annet bilde jeg hadde av mannen som kom, og ville bli rodd inn til Askholmene, enn statuen viste.
Oberst Birger Eriksen