Dyrløkke
Av Bernhard Magnussen
I dag passerer tusenvis av biler dette viktige veikrysset. Det er hverken dyr eller løkker å se, men Golfbanens grønne og vakre område ligger like ved. I gamle dager syntes Drøbaksfolk at Dyrløkke lå langt ute på landet. I dag synes krysset så nær Drøbak at man til og med kaller supermarkedet der oppe for DRØBAK CITY. På det flyfoto vi gjengir, ser vi i krysset bl.a. den brede veien som går til Ås. I gamle dager var veien smal og humpete. Vi går helt tilbake til 1750 for å fortelle en historie: Niels Carlsen – Drøbaks store forretningsmann, reder, eksportør og finansmann – hadde hundrevis av mennesker i sin virksomhet. Drøbak hadde den gang ikke egen kirke. Frogn kirke var den nærmeste. Niels Carlsen sendte søknad til Sogneembetet på Ås om å få lov til for egen regning å bygge kirke i Drøbak, så hans folk og andre i Drøbak slapp å reise (gå) helt opp til Frogn kirke for å få døpt og konfirmert barna, for å gifte seg, delta i begravelser eller for å overvære gudstjenester. Men hans forslag ble avvist – år etter år. Presten i Ås syntes det var langt nok å dra til annekskirken i Frogn, om han ikke også skulle dra helt ned til Drøbak på humpete, dårlige og smale veier, som vinterstid knapt nok ble brøytet. Niels Carlsen ga seg ikke så lett. Etter mange års purring fikk han endelig et positivt svar. I 1776 sto kirken ferdig til innvielse. Den var en gave til Drøbak fra ham og hans familie.
Tilbake til Dyrløkkekrysset
Den første virksomhet vi kjenner til i krysset var SMIA. Den ble satt opp i 1890 og nedlagt i 1974 og revet. Idag er det bare navnet SMIEVEIEN som minner oss om virksomheten. Vi kjenner ikke navnet på han som startet virksomheten, men i 1923 overtok bygdesmeden Ole Kristiansen smia. I de første årene bodde han og familien i et lite hus som lå like inntil smia. Etter trutt og dyktig arbeide i 43 år overdro han i 1966 smia til Kåre Brekken, som hadde arbeidet under Kristiansen siden 1945. Tusenvis av hester er blitt skodd i smia på Dyrløkke, men såvidt vi har hørt har det aldri hendt at smedene er blitt sparket av hestene. Hesten er et klokt dyr, sa alltid Brekken.
Trafobygningen ved Dyrløkke
I 1912 bygget Drøbak elektrisitetsverket i Båthavna. Folk var ivrige etter å ta i bruk den nye energikilden, og det gikk ikke mere enn 3-4 år før e-verkets kapasitet var fullt utnyttet og man måtte se seg om etter kraft utenfra. I 1915 inngikk kommunen leieavtale med Kykkelsrud kraftanlegg ved Glomma.Kraftledning ble ført frem over Ski og Dyrløkke ned til Vindfangerbukta, hvor det ble bygget en trafostasjon. Derfra gikk strømmen til Drøbaks beboere, til Oscarsborg og til den gamle dampsaga i Bukta.
For å dekke den økende bruk av elektrisitet bygget man også en Trafo på Dyrløkke, like ved Dyrløkkekrysset. Den ble nedlagt og revet midt på 1900-tallet.
Bilene kommer
I 1935 var Arne Glenne ferdig med sin utdannelse ved Statens Teknologiske Institutt. Han fikk mange tilbud om å begynne på bilverksted i Oslo, men faren hans foreslo at han heller burde etablere seg i Frogn – og slik ble det! Han skaffet seg tomt ved Dyrløkkekrysset og bygget der en verkstedbygning på 150 m2. Biltrafikken økte kraftig i årene som fulgte, og verkstedet måtte utvides.
I 1938 anla han bensinstasjon utenfor verkstedet, og i 1945/46 bygget han et moderne bilverksted, som kort tid etter ble utvidet til 600 m2 gulvflate og med loft i full høyde, som han leide ut til Jens A. Schou som nettopp hadde lansert sin “Gjerdesag” for bygningsindustrien.
Schou holdt til i Glennes bygg i 3-4 år. Virksomheten var i så sterk vekst at han måtte utvide. Like bortenfor anskaffet han seg tomt og bygget et “kjempebygg”. Da han la ned virksomheten etter mange års drift, solgte han bygget til det som idag er “Drøbak City”.
Sagbruket til Wennersgaard
Johan Wennersgaard, som hadde sin eiendom like syd for Dyrløkkekrysset, anla i 1925 rett nedenfor et sagbruk. Det lå lettvint til for mottak av tømmer fra skogeiere rundt i bygda. Her ble byggematerialer skåret og høvlet. Under 2.verdenskrig produserte han dessuten knott til bilenes generatoranlegg. Saga ble nedlagt like etter krigen.
Lysheim
Like sønnenfor saga til Wennersgaard bygget Frogn herred en stor 2 etasjes bygning med herredsstyresal og et stort kontor i 1.etasje. 2. etasje ble leilighet for E-verksbestyrer Georg Gundersen. Her hadde han også sitt kontor med telefon hvor han eller hans kone hele døgnet kunne motta melding om feil på nettet.
Herredsstyresalen ble 2 ganger i uken anvendt som kontor for Frogn Sparebank. I det store rommet ved siden av sto det skrivebord og pinnestoler i tre av hjørnene,som dekket behovet for størsteparten av Frogns administrasjon. Frogn kommune hadde sin administrasjon samlet her helt frem til 1942!
Brannstasjonen
I 1950-årene en gang bygget Frogn kommune på Dyrløkke et eget hus for Everket med brannstasjon i underetasjen. Der var det garasje for 3 brannbiler med utstyr samt en meldestasjon. Huset lå nær det stedet hvor det gamle “Provianteringshuset” hadde ligget. I 1983 ble dette huset revet og en ny, stor bygning med plass til spesialbygde brannbiler med topp moderne utstyr og en meldestasjon ble reist. Senere er dette anlegget blitt utvidet og omfatter i dag: Alarm sentral brannstasjon og Søndre Follo brann og redningsvesen. (Dette er i dag revet og flyttet ut til Ås Kommune v/Korsegården)
Et område med mangesidig virksomhet
Rett nord for Drøbak City ligger det i dag et stort anlegg med bl.a. Frognbygg og like ved Hactor Slåke’s forretningsbygg med lokaler for hans rørlegger virksomhet, Dags marked og i 3.etasje store trimsaler. Bakenfor ligger en lang 4.etasjes boligblokk.
Siste nytt
Rett øst for bensinstasjonen – på Arne Glennes eiendom- er det planlagt et stort boligkompleks med det klingende navn “PORTALEN”. Derfra skal det føres en lang gangbro over Osloveien i retning av Gillebo, Kringerudåsen og bebyggelsen der.
Når vi ser på dette flyfotoet av Dyrløkkeområdet, kjenner vi oss knapt igjen. Osloveien går diagonalt gjennom fotografiet, og den brede veien som peker østover er Åsveien. Den røde bygningen til høyre på fotoet er “Provianteringshuset” som ble bygget under 1.verdenskrig, og som rundt 1950 ble revet og erstattet med en bygning for El.verket og Brannstasjonen. Nederst i Smieveien, like ved Dyrløkkekrysset, kan vi skimte den gamle smia. Den store grå bygningen, med alle vinduene (midt på fotografiet), er verkstedet som Arne Glenne anla i 1945/46. Bakenfor ser vi et stort jorde. Til høyre for det ser vi en flate som er under bearbeidelse. Der bygget Jens A. Schou sitt store verkstedbygg for produksjon av “Gjerdesagen”. Senere overtok Drøbak City (AMFI) bygget. På sydsiden av Drøbak City ligger et stort område, som idag tjener som parkeringsplass og bl.a. Frogn Vaskeri, Braatens lagerbygning og Norsk Luftambulanse.
I Pensjonistnytt nr 1/2005 side 21-22-23 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildet.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.