Drøbaksundet i skuddet
Av Bernhard Magnussen
En av de største begivenhetene i 1905 var den dagen da vår nye konge skulle ankomme til landet. Etter nær 400 år under Danmark og vel 90 år i union med Sverige, skulle et selvstendig Norge atter få sin egen konge.
Av alle steder skulle det første møte med Kongen finne sted i Drøbaksundet. Dagen var fastlagt til 25.november 1905.
Eskadren på vei
Torsdag 23. november 1905 kl. 1200 tok den danske prins Carl, den engelske prinsesse Maud
og deres sønn, prins Alexander høytidelig avskjed med Danmark.
Prins Carl hadde takket ja til tilbudet om å bli Norges konge med denne melding til Stortingets president: «Med Hs.M.Kongens, min høie Bedstefars Tilladelse agter jeg at mottage Valget til Norges Konge, idet jeg antager Navnet Kong Haakon den syvende og tillægger min Søn Navnet Olav.
Guds rigeste Velsignelse medbeder min Hustru og jeg over det norske Folk. Dets Ære og Lykke vil vi vie hele vort fremtidige Liv.»
Prins Carl hadde på forhånd ønsket å få en bekreftelse på at det norske folk ønsket ham som konge i Norge. Den iverksatte folkeavstemning 12.og 13. november viste til fulle at monarkiet var ønsket. Av 328.827 avgitte stemmer var 259.563 for og 69.264 i mot. Med nær 79 % hadde det norske folk sagt sitt ja til å bli eget kongerike!
Nu steg kongefamilien om bord i hjuldamperen: kongeskipet «Danebrog» for å begi seg til deres nye land. Det var stort oppbud på kaien utenfor Amalienborg slott. Den kongelige garde paraderte og hornmusikken gjallet.
Europas sterke makter følger
godt med!
«Danebrog» dro ikke alene ut i Kattegat og Skagerrak. Danske marineskip dannet eskorte. Den tyske marines stolthet: slagskipet «Braunschweig» ventet i rom sjø for å ære den nye norske kongen og hans følge. Keiser Wilhelm ville vise sin velvilje.
Litt senere dukket det engelske slagskipet «Cæsar» opp. Kong Edwards datter Maud ble beæret med slagskipets beskyttelse. Alt lovet godt for det nye kongeparet.
Skipene var ute i god tid. Om kvelden 24.november ankret de alle opp ved Langgrunnen utenfor Horten.
Tidlig neste morgen sluttet den norske dampbarkassen «Stjernen» og torpedodivisjonsskipet «Valkyrien» seg til. Dette skipet har en så interessant historie bak seg at vi må få flette inn:
Skipet var en gave fra foreningen «Norske Kvinner» som hadde vært bekymret over den tilstand hvori Norges forsvar befandt seg. Ved en storstilt pengeinnsamling hadde foreningen skaffet til veie et beløp som var tilstrekkelig til fiks kontant å dekke alle kostnadene til det nye flåteskip. Med 3250 hk. kunne det gjøre en fart på 23 knop. Det var utstyrt med flere kanoner og torpedoutskytningsrør.
Drøbakslosene fikk det
travelt!
Hans Martin Theien ble beordret til å lose «Heimdal», Adolf Theien «Danebrog», Hans Lehmann «Valkyrien».
»Heimdal» dro direkte inn til Kristiania, mens de andre skipene ankret opp her i Drøbaksundet lørdag morgen for å vente på at «Heimdal» med den norske regjering om bord skulle innfinne seg. Været var elendig med regn og tåke og sikten var dårlig. Men kl. 1030 var «Heimdal» og kongesjaluppen «Stjernen» på plass fulgt av de norske panserskipene Norge og Tordenskjold. Oscarsborg avga salutt og «Stjernen» hentet kongefamilien og bragte den trygt over til «Heimdal», hvor statminister Christian Michelsen ønsket velkommen under ny salutt fra Oscarsborg.
* * *
Drøbak som by hadde selvsagt sett frem til dette stevnemøte. Den militære kraftstasjonen i Kroketønna ble fyrt opp for å kunne levere strøm til de militære lyskastere i Badeparken. På Holmestadfjellet – rett nord for Biologen- hadde man reist to høye master for å få spent opp et kjempestort teppe bemalt med den norske løve.
Malermester John Jul(ius) Jensen (født 1861) hadde fått i oppdrag å male Den norske løve i fulle farger. Jensen var også en rutinert kunstmaler, så det var med velberådd hu at kommunen hadde valgt ham til oppgaven.
Dessverre ble det som nevnt dårlig vær og sikt, slik at «løven» ikke fikk vist sin fulle styrke, men Drøbakbefolkningen fikk da vist sitt sinnelag.
Duken med den norske løven gjorde senere i mange år tjeneste som dekorasjon i Folkeskolens gymnastikksal ved Torvet, på den årlige sammenkomst ved skolens avslutning. Da ble kjempelerretet heist opp i salens østvegg- foran klatretauene. Dette ble tradisjon hvert år frem til 1970-årene.
* * *
Ennå i dag har vi et synlig minne i Drøbak om 25.november 1905.
I den gamle apotekerhaven vendt mot Niels Carlsensgate, tvers av Kumlegaarden, står fortsatt det minnesmerke som apoteker M.J. Holst fikk reist – med kongekrone og Haakon VII innhugget i stenen.
I Pensjonistnytt nr 3/2005 side 4-5 står denne artikkelen i forbindelse med 100 års jubileet for 1905. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi den og bilder.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.