Verneforeningen Gamle Drøbak

Drøbaks egen maler – 1

En palett med varme farger

Av Bernhard Magnussen

Dette kan være dekkende uttrykk for en av de mest sjarmerende personligheter vi har hatt i vår by: Anton Thoresen. Gjennom en menneskealder var han et lyspunkt i Drøbak – rosenes by. Han hadde et innebygget overskudd, hvorfra han med stor vitalitet kunne glede byens borgere – store som små. Han bodde i et hyggelig, rødmalt hus på Bråtan, like innenfor Jørnsebakken – i enden av en smal vei – omkranset av herlige blomster, og med hele den vakre Brunskauen like ovenfor. Kommunen ville hedre Anton Thoresen for hans levende innsats for vår by – og gjorde det på en fin måte ved å sette navn på den smale veien og utstyre den med skiltet: Anton Thoresens vei.

Fant motiver overalt i Drøbak

Thoresen elsket farger og ville bli kunstmaler. Læreren var ikke langt unna. Han het Wilhelm Peters og hadde en stor villa like opp for den andre enden av den smale veien. Peters hadde vært lærer på Statens Tegneskole inne i hovedstaden og hadde hatt Anton Thoresen som elev. De ble naboer da Peters sluttet som lærer og flyttet til Bråtan våren 1923. Han brukte stundom Anton som modell.
Thoresen hadde evner og energi. Han fant motiver overalt i vår by og festet dem til lerretet – til stor glede for alle i byen som ville lyse opp sine hjem med et kjent motiv. På kontoret mitt hvor jeg nå sitter og skriver disse linjer, ser jeg ham levende for meg – så meget mer som jeg stadig snur meg og kaster blikk på de tre maleriene som jeg har hengende her. Det ene er fra Vindfangerbukta med jakter til ankers og Håøya i bakgrunnen. Et annet viser en tomastet jakt som laster planker og bord ved den lille brygga som lå nord for Lehmannsbrygga. Thoresen har tatt med fire forskjellige snekker, fortøyd til brygga.

Han var alltid nøye med at motivene ble malt mest mulig korrekt og i det rette miljø. Det hendte ofte at han etter forespørsel kunne male det samme motivet flere ganger, men det ble aldri helt likt. Kanskje fikk han plass til en pram og en liten seilbåt – uten at motivet ble fortrengt av den grunn.

Var også musiker og skuespiller

Men Thoresen var mer enn kunstmaler. Han var utrolig vital og mangfoldig. Han var meget musikalsk. Ikke minst takket være ham, fikk

byen et levedyktig mannskor. Det ble stiftet i 1937 med ham selv som den første dirigent. Han fikk med seg venner og dannet et lite orkester som med stor munterhet underholdt et lydhørt publikum. De spilte på hotellene og på Torkildstranda.
Og så var han en stor skuespiller og spilloppmaker. Ikke bare malte han kulisser til de lokale revyene, men han opptrådte med stor pondus og hadde en høy stjerne blant publikum.

Ønsket å glede sine medmennesker

Anton Thoresen var født i 1884 og virket som kunstmaler i hele sitt voksne liv. Vi gjengir noen bilder her, og vi vil bringe flere i kommende nummer av Pensjonist-nytt. Thoresen døde i 1968, men vil leve videre sammen med oss gjennom de malerier som preger så mange av våre hjem. Redaktør Aage Hansen i «Amta» skrev i et minneord: «Han hadde ikke en uvenn, han ergret seg ikke over noesomhelst, han ønsket ikke å reformere, han strevet ikke etter annet enn harmoni og fred og etter å gjøre medmennesker glade».

I Pensjonistnytt nr 4/2010 side 12 til 14 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.