Drøbak båthavn i 150 år
Av Jan-Kåre Øien
Drøbak båtforening og Verneforeningen Gamle Drøbak har samarbeidet om en fotoutstilling som viser Drøbak båthavn gjennom en periode på ca. 150 år (Dette var i 2009. Denne utstillingen ble vist på Motormuseet før den ble flyttet rundt på flere skoler og steder i kommunen). Aller først het den bare Fiskerstranda, og framsto slik navnet antyder, som en strand hvor man dro opp fiskebåter og arbeidet med enkle fangstredskaper. Husene rundt havna var for det meste enkle små boliger for fiskere, fraktefolk og deres familier. Mennesker som hadde fjorden som sin levevei. Det var et pulserende liv nede ved sjøkanten, og mang en gutt så lengselsfullt ut på seilskutene som passerte på vei ut fjorden til fjerne farvann.
trehusbebyggelse bak. Strendene var lagerplass for tønner, bjelker og plank.
(Bildebehandling: Joar Foto)
Etter hvert som tiden gikk, og stedet utviklet seg som toll- og handelssted, vokste bebyggelsen opp rundt stranda, og det ble behov for brygger og lagerbygninger. Fiskerstranda ble et sted for lasting og lossing, og oppbevaring av trelast, is og alle slags varer. På flere av bildene i utstillingen kan vi se is-sklier, ishus og stabler med planker. Syd i havna troner den gamle sjøbua til Jacob Carlsen fra 1700-tallet, som tragisk nok ble revet for noen tiår siden.
Universitetets biologiske stasjon åpenbarte sin karakteristiske profil i1894, og fjellknausen foran bygningen forsvant gradvis og ble til Molo B. I1912 begynte det første E-verket sin virksomhet i den hvite murbygningen bak kastanjen (i dag innlemmet i Tento boligkompleks).
Steinbruddet i venstre kant er godt synlig. Noen lystbåter begynner
å bli synlige, og et par fiskeskøyter med motor for reketrål ligger ved
«Sildebrygga» – omtrent ved den gamle slippen.
(Bildebehandling: Joar Foto)
Det ble behov for en bedre havn, og den idylliske fiskerstranda forsvant. Havnebassenget ble mudret opp, og de spinkle pålebryggene ble til mer solide såkalte T-brygger. I 1918 gikk det første steinlasset i sjøen som skulle bli starten på Molo A. Den første delen av moloen ble ferdig 8 år senere, mens «tuppen» kom langt senere. Mye av steinen ble tatt ut av fjellet bak huset til A. G. Johansen.
På brygga som i dag kalles Sjøtorget, har det helt siden tiden omkring år 1700 blitt drevet med handel. Fra Jacob Carlsens tid (i Carlsen-familiens eie fram til 1809) – til firmaet A. G. Johansen (1908-1973) og Sand-Andersen –som solgte eiendommen til Frogn kommune i 1994. Her har i dag Fergeselskapet sitt kontor og Jacobine sin kaiplass. Ved siden av er det Akvarium, Lutefiskmuseum ogTuristinformasjon.
I årene 1932-1954 holdt bilfergen Drøbak-Hurum til i båthavna. Den ble senere flyttet til Dampskibsbrygga. Båter er også bygget i havna. Båtbyggeren Kolbjørn Fredriksen holdt til ved siden av den biologiske stasjonen. Fra 1923 til 1938 bygget han blant annet kapproingsbåter her, før han flyttet til Fløyspjeld ved Bunnefjorden. Drøbak båthavn er i nennsom utvikling og lever videre, om enn på en litt annen måte. I dag er næringsvirksomheten borte, men til gjengjeld har lystbåtene for alvor tatt plassen. Lykkelig er den som har en båtplass i havna. Det er muligens lettere å slippe inn i himmelen.
Kilder: «Frogn Bygdebokverk», Verneforeningen Gamle Drøbak: «Drøbak – Bilder
fra svunden tid», Erling Drange og Bernhard Magnussen: «Drøbak fra nord til syd».
Tekst: Jan-Kåre Øien – publisert i Pensjonistnytt 3-2009.
Verneforeningen Gamle Drøbak
Foto fra Utstillingen “Båthavna gjennom 150 år!”