DET FORLISTE SKIP HAR FÅTT NYTT LIV
Av Bernhard Magnussen
Da Avholdslokalet i Lindtruppbakken ble revet (i 1979) for å gi bedre plass til biltrafikken, var det mange i Drøbak som fikk en nostalgisk tåre i øyekroken. Her forsvant et av Drøbaks «populære» møtelokaler. Stedet hvor så mange foreninger hadde sitt tilhold, først selvsagt Avholdsforeningen, men hvor der var høyt under taket for annen folkelig møtevirksomhet: Sang og musikkøvelser, skuespill, sketsjer og andre fremføringer. Her hadde man i Drøbak Arbeiderparti sin faste møteplass, her holdt speiderkorpsene sine fester, samt Pinsemenigheten og “De Siste dagers hellige” for å nevne noen.
Selve møtelokalet lå i l. etasje med scene og ta1erstol, og ved inngangen var det en liten garderobe og et lite kjøkken hvor mang en kaffekjele og sjokoladekasserolle var i sving. Her ble det smurt smørbrød og rundstykker, for ikke å snakke om julekake i lange baner. I annen etasje var det to store langsgående balkonger for publikum. Vi minnes godt da vi som guttunger snek oss opp dit for å se og høre predikantene og deres proselytter «tale i tunger».
På veggen bak talerstolen og over scenen hang det et kjempestort maleri (5×5 meter) som var malt av John Jul Jensen i 1902. Vi gjengir det i farger. på neste side slik bildet er i dag, og nedenunder et bilde i sort/hvitt fra 1906 med talerstol og sangforeningen «Fjeldklang» på podiet.
Maleriet har sikkert vært et bestillingsverk fra Avholdsforeningen, siden symbolikken er så klar: Redningsfolket som drar ut i stormen for å frelse mannskapet på det forliste skip.
JOHN JUL JENSEN (l8??-1933) var håndverker: maler og treskjærer med kunstneriske ambisjoner. Han var en mangfoldig herre som har satt tydelige spor etter seg i Drøbak. Han skar i tre, malte, støpte og gullbela.
Ta en tur bort til det gamle Apoteket i Niels Carlsens gate (først klesforretning – nå reklamebyrå) og studer de dreide søylene ved inngangen og ekspedisjonsdisken innenfor. Ta også i syn det vakre inngangspartiet til det gamle huset foran Vimpelfabrikken i Storgaten. Det var også ham som laget den gedigne katafalken som ble plassert på Wolllbråtens vogn. Hans hest med sort dekken og prydtømmer brakte de henfarne til kapellet. Det var John Jul Jensen som skulptererte og støpte gulloksen som tronet over inngangsdøren til slaktemester J. A. Abrahamsens forretning i Storgaten ved nedgangen til Carlsehakken. Oksen er nå (2015) å se igjen utenfor Galleri Havstad, som har sine lokaler i den gamle slakterbutikken. Han laget også mange flotte butikkskilt for forretningsstanden i Drøbak. Verneforeningen Gamle Drøbak har sikret seg noen av dem og stilt dem ut i foreningcns lokaler i Varmbadet.
Det holdt på i gå galt
Da gravemaskiner og bulldozere i 1979 tok til med rivingen av Avholdslokalet, ble ikke innredningene levnet mye oppmerksomhet. Det var bare såvidt det store oljemaleriet ikke ble flerret av. I siste liten kom drøbakspatrioter med Gunnar Brynhildsen i spissen og fikk reddet redningsbildet. Det ble forsiktig tatt ned, rullet sammen og lagt i Drøbak kommunes arkiv i Kinokjelleren. Da kommunen rundt 1988 flyttet til det nye Rådhuset på Seiersten, fulgte malerrullen med på lasset og ble lagt brannsikkert i kjellerarkivct.
Da den nye Dyrløkkeåsen skole skulle utsmykkes. husket kultursjef Olav Sandsmark på klenodiet i kjelleren og mente at det ville egne seg sem dekorasjon i et av auditoriene. Maleriet var med årene blitt sprøtt og falmet og bærer fortsatt merker etter panelvcggen i Avho1dslokalet. Men dyktige og interessene håndverkere tok hånd om maleriet og behandlet det på en slik måte at det kunne spennes opp og rammes inn på fondveggen i Drama/Musikkrommet.
Så får vi se om elevene tar poenget i motivet. Kanskje kan det gi inspirasjon til en stiloppgave?
BM
I Pensjonistnytt nr 3/1998 side 24 – 25 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.