Brudesteinen ved Håøya

Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 3-2003)

Litt nord for Trondstad på østsiden av Håøya står det en stein rett opp og ned i vannet. Dette er Brudestein eller Brurestein som vi sier i Drøbak. Denne har vært et kjent sjømerke gjennom alle tider. I sjøkartene er den også avmerket. Hvordan denne ble hetende det er knyttet til et gammelt eventyr. Det var mor som fortalte meg dette da jeg var liten gutt. Hun hadde hørt det av sin mor som bodde i Kloa, en liten hytte som ligger i Kloasundet på vestsiden av Håøya.
For lenge, lenge siden da det ennå fantes troll og skrømt hendte dette som skulle gi steinen navn.
Inne på nordsiden av Håøya bodde det en fisker sammen med konen sin. Han og konen led ingen nød, for det var rikelig med fisk i fjorden og godt med vilt i skogen inne på Håøya. Etter noen år fødte konen hans en datter. Den vesle vokste opp og ble en pen jente. Ja, hun var vakker at det gikk frasagn om henne. Dette hadde også Håøyakongen lagt merke til. Håøyakongen var trollet som hersket på øya. Han hadde nok tenkt å bergta den fagre jenta og få henne som kjerring inne i berget. Men skjebnen ville det nok annerledes. En ung og vakker fiskergutt var ofte på besøk hos fiskeren og konen. Han hadde nok et godt øye til den vakre jenta, og hun til ham så staut og kjekk som han var. Etter en tid tok han mot til seg og spurte om hun kunne tenke seg å gifte seg med ham. Jenta svarte ja med det samme. Så ble det ringt og lyst for dem begge, slik skikken var på den tiden. Bryllup skulle det bli om ikke så lenge.
Dagen kom og bryllupsfolket og brudepar satte seg i båten. På denne tiden var det bare kirke i Frogn. For å komme dit måtte en først ro til Drøbak, så gå den lange veien til kirken. Denne søndagsmorgen startet brudefølget tidlig. Været var vakkert og sjøen lå blank og rolig.
Alt så ut til å bli en fin dag. Da kongen fikk øye på båten, skjønte han hva som var hendt og ble så eitrende sint at han holdt på å sprekke. Dersom ikke han fikk jenta, så skulle heller ingen andre få henne. Han tok en diger kampestein og kastet den etter brudefølget. Steinen traff båten og knuste den. Brud og brudgom og alle som var med i båten druknet. Håøyakongen fløy rett inn i berget rett før sola randt, og ingen har sett ham siden. Brudesteinen den står der et stykke ut i vannet på nordøst siden av Håøya den dag i dag og vitner om gamle dager da Håøyakongen regjerte på øya.