Braaten på Bentsebakken
Av Bernhard Magnussen
Nordstranda i Drøbak var bydelen hvor mange seilskuteskippere, jakte-skippere og fraktemenn slo seg ned. Der bygde de sine hus og trivdes med nærkontakten med Husvik og Vindfangerbukta. I dag er seilskutene for lengst borte, og det bor ikke lenger skippere, styrmenn, seilmakere, tømmermenn, stuerter og matroser på Nordstranda. Jeg hadde min barndom der borte, fra 1917 til 1927 og kjente de fleste som bodde der. En av de voksne
som imponerte meg mest, var seilskuteskipper Andreas Braaten. Han og hans familie hadde hus rett opp for Sundbrygga ved toppen av Hagenbakken. Huset eies i dag av Rolf og Kari Rosenkilde. Kari som er i slekt med Braaten, har latt meg få låne Braatens skipsregnskapsprotokoll for årene 1899 – 1907.
Denne sirlige førte protokoll gjelder for to av de skutene han førte: Barken «Andora», bygd i Quebec i 1864 og 
barken «Emanuel» bygd i Sunderland i 1850.
Det første regnskapet i boken er fra januar 1899 og viser de utgiftene som er påløpt mens skuta lå ved Spro på Nesodden, for å ta inn en islast for Geestermunde i Tyskland. Første del av regnskapet er ført i kroner og ører, mens sluttregnskapet er ført i D-mark og Pfennig. Det ble fraktet 629.461 kilo Blockis til en pris av DM4.336,84 og 4.578 kilo Smaais til en pris av DM 21,04. Smaais må ha vært bruddis fra de store isblokkene som hver veide hele 200 kilo. Skuta seiler tilbake til Drøbak i ballast og forflytter seg til Fjeldstrand på Nesodden for i midten av april 1899 å laste is bound for London: 532 tons Blockis og 9 tons Smaais, og nå blir regnskapet ført i Pund, Shilling og Pence. Neste tur går til Stettin med is lastet inn på Hurumsiden: 617.646 kilo Blockis og 6.258 kilo Smaais og regnskapet blir ført i DM og Pf. Fra Stettin returnerer «Andora» i ballast til Sætre i Hurum for å ta inn en ny last for Stettin. Denne gang er lasten på 578.434 kilo Blockis og 5.828 kilo Smaais. Regnskapet er ført om bord og avsluttet 15/8-1899.
Men nå trenger skuta en overhaling. Den blir fortømret ved Elle og Solbergstrand syd for Drøbak og klargjort for ny tur til Stettin i september med 654.308 kilo Blockis og 6.427 Smaais.
Vi hopper litt frem i protokollen.
I juni 1900 fraktes det 652 tons Blockis til Grimsby i England. Men nå er det ikke med Smaais. Regnskapet er ført i Pund, Shilling og Pence. Denne gang tar de med returlast til Norge: 770 13/20 tons med kull. I august 1900 tar Braaten igjen en tur over Nordsjøen bound for London med 583 tons Blockis.
Det siste regnskapet for barken «Andora» er datert Drøbak, 4.juli 1901, etter at man i juni har levert 621.190 kilo Blockis og 12.747 kilo Smaais i Dunkerque. Så møter «Andora» sin skjebne, i det den blir pårent av S/S «Samara». Fra skutas rederi mottar Braaten en erstatning på F.Fr. 15.614,70. «Andora» blir kondemnert, og vraket blir solgt for F.Fr. 5.000,-, samt får man i tillegg F.Fr. 30 for provianten som lå igjen om bord! Braaten og mannskapet må reise hjem til Drøbak uten skuta, etter først å tatt avskjed med Frankrike med 2 flasker innkjøpt vin til F.Fr. 5,80. Returreisen starter med togreise til Antwerpen, derfra med dampskip til Christiania og så hjem til Drøbak med en av fjordbåtene. Det hadde vært 10 manns besetning på «Andora». På båtreisen hjem kunne to bruke 2. klasse til en pris av F.Fr. 37,50 pr. person.
Jeg har hatt med regnskap å gjøre i hele mitt liv og sett alle tenkelige versjoner, men jeg kan trygt si at Braatens regnskap er det mest pertentlige førte som jeg har sett – ikke en overstrykning, ingen rettelser, og hvert enkelt regnskap behørig datert og undertegnet. Det var stil over «oldtimerne».
B.M.
I Pensjonistnytt nr 3/2001 side 30-33 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi meldingen og bilder.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.