I forbindelse med at Verneforeningen Gamle Drøbak i 2016 går inn i sitt 45 år har vi gleden av å bringe en melding som sto i Aftenposten 29. August 1981, da i anledning av foreningens 10 års jubileum. Det bør bemerkes at både 10, 20, 30 og 40 års jubileet ble behørig feiret med medlemmene. Hva skjer om 5 år?
10 års innsats til byens beste.
Tekst og foto; Finn R. Jensen.
– Drøbak har ikke flere gamle hus å miste! Sverre Christophersen uttaler seg med ettertrykk der han slentrende
loser Aftenposten gjennom trange gater, peker på gamle hus, noen vel bevart og andre litt mindre velbevart. Med vinduer som for eksempel ikke harmonerer med et 150 år gammelt hus. Eller hus fra forrige århundre vegg i vegg med nye, moderne bygninger.
– Vinduer, det burde være en oppgave for bygningsrådet å se nærmere på, antyder Christophersen, medlem og representant for Verneforeningen Gamle Drøbak, som i disse dager celebrerer 10 års eksistens.
– Verneforeningen Gamle Drøbak, det høres en smule musealt ut, Christophersen?
– Ja, det er vel så. Personlig hadde jeg gjerne sett ay foreningen hadde ett annet, og kanskje ikke så “belastet” navn. Drøbaks venner for eksempel.
La meg imidlertid fastslå at foreningen ikke består av utelukkende eldre mennesker med museale målsetninger. Tvert imot! Vi har en ung formann og mange unge medlemmer. Det arbeides med å sette i stand eldre hus, både i privat og kommunal regi. Vi i Verneforeningen ønsker et levende Drøbak, et levende miljø. Et hus alene skaper intet miljø, folk skal bo der.
Verneforeningen har lidd mange nederlag opp gjennom årene. Men det har skjedd en mentalitetsendring hos folk. Vi påberoper oss ikke æren for det, men vi tror at vi med vårt arbeid og engasjement har bidratt til denne endringen. Mange har fått et annet syn på det å bevare eldre hus. Men dessverre er det enda mange som vender tommelen ned når de ser et eldre umalt hus. Det finnes mange eksempler på at det kreves riving. Man kan ikke se for seg en umalt, litt skranglete fasade i malt og oppusset stand. Eksempler? Osloveien 3, Heer Gård, Pavelsgården, Nordveien 1, og ikke minst Tandberg-gården i båthavna, hvor blant andre Christian Krogh bodde. I de fleste av disse tilfellene er det yngre, engasjerte mennesker som har arbeidet frem de fine resultatene. Tandberg-gården har blitt bolig for 6 familier.
– Det finnes også noe som heter Stiftelsen Gamle Drøbak?
– Ja det stemmer. Stiftelsen er foreningens juridiske organ, og den går også inn og sikrer at eldre truede bygninger kan få leve videre og være til nytte. Stiftelsen Gamle Drøbak står i dag som eier av to bygninger, Badehusgaten 18, som nå er bolig for to familier, og Bochlum-låven i Fardalsvingen, som stiftelsen overtok fra Akershus fylke. Låven blir nå satt i stand, og blir lager for en byggmester og for verneforeningen. Vi lagrer gamle dører og vinduer eller annet materiell. Alt stammer fra eldre hus som er revet eller ombygd.(Senere er huset i Badehusgaten solgt og stiftelsen er nedlagt etter at stiftelses-loven er endret. Red)
– Verneforeningen Gamle Drøbak, hvorfor ble den til?
– Fordi endel mennesker som bor her og er glad i stedet, med stigende uro så utviklingen som skjedde som truende mot det gamle miljøet i Drøbak sentrum. Opp gjennom 1950- og 60-årene ble det revet svært meget. For meget!
Det var flere årsaker til foreningens tilblivelse. Først og fremst så mange at mye av det som erstattet det de fleste av oss var vokst med og satte pris på, var stilmessig uriktig. Mye av det som kom opp harmonerte dårlig med det som ennå sto igjen. Mange gleder seg nå over verneplanen, som kom for noen år siden. Verneplanen omfatter stort sett området i Drøbak sentrum, Planen innebærer at dersom det skal bygges nytt, så skal det harmonere med den eksisterende bebyggelse. (Denne planen er i 2016 under revidering for tredje gang siden dette ble skrevet. Man ønsker å finne ut hvor det kan fortettes og hva som er verneverdig. Red.).
Nå er vi spent på hvordan det nye politihuset som skal oppføres på Britannia-tomten, vil bli. Fasader er et samfunnsanliggende. (Som kjent ble det aldri noe nytt politihus her – det havnet på Ski – og alle kan jo selv oppleve hvordan bygget på tomta ble. Red.)
– Har foreningen et godt samarbeid med kommunen?
– Jeg synes nok at samarbeidet har blitt bedre med årene, og at kommunen har en representant i Verneforeningens styre. Vedkommende er identisk med formannen i byggningsrådet.
– Hvordan stiller verneforeningen seg til Villa Parr, den tidligere herskapsboligen som tilhørte Søren A. Parr, krumtappen i iseksporten?
– Villa Parr er en interessant bygning. Da kong Haakon besøkte Drøbak i 1909, spiste han lunch på Villa Parr. Her har det også vært drevet pensjonat. Kommunen tok over for endel år siden, og bygningen forfalt. Nå er den fraflyttet, og deler av den er revet. Villa Parr skal selges. Jeg håper bare ikke det tar så lang tid å avgjøre hvem som skal få kjøpe eiendommen.
(I 1982 solgte Frogn kommune nordre del av hovedbygningen til Pirkka og Knut Aarstrand, og en omfattende restaurering ble gjennomført etter Riksantikvarens ønsker. Den sydlige delen ble bygget opp med et boretslag for seniorer. Red)
For mer informasjon om dette, se: Villa Parr 1 og Villa Parr 2, samt Et historisk bilde.