På det øvre bildet ser vi i venstre kant husene i dagens Badehusgata 3 og 5. Videre ser vi Jacob Carlsens store sjøbod. Bak sjøboden ser vi nok en sjøbod som lå på Hvistendahltomta. Til høyre for seilskuta ser vi bolverksbryggen på Hamborgbrygga.

Den store tre-etasjers sjøbua der seilskuta ligger , ble antagelig bygget ca 1740. Blant de mange eierne av lastetomta ved ”Lastebugtveien” sør på Fiskerstranda, finner vi fram til 1708 general Tritschler. Han solgte tomta til Jacob Carlsen(1685-1749), som senere overlot den til sin sønn Christen Carlsen(1708-1771). De drev stort i trelasteksport og rederivirksomhet. Rundt 1800 overtok konsul Johan Martin Burchard, og fortsatte virksomheten. Han ble Drøbak ladesteds første ordfører etter formannskapsloven i 1837.

Siste halvdelen av 1800-tallet og fram til 1908, var familien Parr Samuelsens eiere. Både far Henry Parr Samuelsen og Abraham Gothard Samuelsen var fremtredende kjøpmenn og skipsredere. De var også begge Nederlands visekonsul.

I 1908 kjøpte A.G.Johansen lastetomta. Forretningen ble drevet bra, med trelast, kull og senere koks som hovedinntektskilde. ”A.G. tomta” ble solgt til G.Andersen & sønner i 1972. De drev opprinnelig forretning med spesialsand i Gylte, og flyttet og utvidet forretningen på den nye tomta. Den store sjøbua ble revet i 1974 for å gi plass til et moderne sandlager.

I 1994 kjøpte Frogn kommune eiendommen. Den fikk i 1997 navnet ”Sjøtorget” etter at Drøbak torg ble gravd opp og torgvirksomheten delvis flyttet ned til brygga. Drøbak Turistinformasjon, Drøbak Akvarium og Drøbak Lutefiskmuseum holder i dag til i disse lokalene.

Mellom 1918 og 1926 ble moloen bygget som nødsarbeid og endelig fikk Drøbak en god havn i sentrum. T-bryggene sto ferdige i 1957.Lystbåtene fyller i dag havnen til trengsel, en havn som eies av Frogn Kommune og driftes av Drøbak Båtforening.

Av Per-Willy Færgestad