Drøbak Båthavn i 1950-årene

Av Per-Willy Færgestad

Båthavnområdet var den sentrale del av den gamle Vennebekkeiendommen. Nærheten til sjøen og strender, med lagerplass for tømmer og plank for eksport, var en av forutsetningene for å drive handel med trelast på 1700-tallet. Jacob Carlsen kom til Drøbak i 1709, og etablerte seg raskt som trelasthandlerpå det som i dag er Sjøtorvet. Veien ned til stranda, i dag Carlsebakken, het Lastebuktveien. Stranda videre nordover het etterhvert Fiskerstranda. Herfra har vi bilder fra 1880-1915, som viser fiskebrygger og småbåter som er trukket opp på stranda, helt opp til ”Havfruen” og opp i bakken til Skipperstuen, Havnebakken. Båthavna, som fikk molo i 1926, var nok ingen god havn i gamledager – værutsatt som den var. I 1932 ble fergeforbindelsen Drøbak-Hurum opprettet og i 1957 kom T-bryggene på plass etter at lystbåtflåten ble større.

Det store bildet viser bl.a. Ellingsenhuset på Tamburbakken(t.v.)før det ble revet til fordel for dagens store boligblokk (1959). På fjellet midt i bildet er det malt reklame for Askautrud Jernvare- og malingshandel, og på eldre bilder kan man på samme sted lese reklame for S. H. Haagensens Skipshandel, som lå i Kirkegaten 4.

Drøbak Båtforening ble stiftet i 1950 og har i alle årene senere vært den aktive og drivende kraft i havna. Båthavna har kommunale plasser, som Frogn Kommune fordeler. I perioden,ca. 196o-1980 var det meget populært med vinteropplag av båter på land. Der hvor det i dag er parkeringsplasser i havna, ble benyttet til båtopplag. Ofte sto 80-90 båter under presenninger vinteren igjennom. Om våren var det da et yrende liv i havna, med lukten av olje, lakk og maling. Og gode råd om båtpuss haglet over en stakkar som nettopp hadde kjøpt båt, og ofte sprikte rådene i alle retninger!!

Driften av havna er overtatt av Båtforeningen og medlemmene har stadig nye prosjekter som er til beste for båtfolk og landkrabber. Vi minner om utstillingen ” Drøbak Båthavn i 150 år ” i Kroketønna.