Svaitak – Kinavipp på hustak i Drøbak

Drøbak er godt kjent for sitt unike trehusmiljø. Den første bebyggelsen med preg av tettbebyggelse finner vi fra slutten av 1600- tallet. Noen hus har fremdeles synlige spor fra denne tiden, bl.a. Seilmakergården, Skrivergården, Parrgården og søndre del av Handelshuset (Askautrud), som alle har tidstypisk utkraget annenetasje. I tillegg hadde alle disse første husene åstakkonstruksjon. Altså tømmerstokker i taket, som ligger ganske tett langs med husets lengderetning og som er synlige på loftet. Takfallet er ikke brattere enn ca. 27 grader og takene var tekket med bordkledning eller torv.

I 1709 kom Jacob Carlsen til Drøbak og dette var starten på en glansperiode for Drøbak. 1700- tallet i Drøbak var preget av Carlsenfamiliens driftighet og fremgang,og trelasteksport, shipping og bankiervirksomhet var de bærende elementer.

Fra omkring 1740 får Drøbak et stort oppsving i husbygging. Rokokkostilen kommer til ladestedet, som da var å regne som forstad til Kristiania og mange rike Kristianiaborgere slo seg ned her. Den nye moderne stilen fikk fort fotfeste og tellinger viser at det har vært 80- 100 hus med svaitak her. I dag er det ca. 40-50 igjen.

Den nye byggestilen fikk høye bratte tak med 45 graders fall og ble tekket med bord og teglstein, som til å begynne med kom fra Holland. Nederst på taket, ved gesimsen, ble taket avsluttet med en karakteristisk vipp (Se bilde 1 – under). Takkonstruksjonen ble endret til stående sperrer, som ble tappet ned i loftets gulvbjelker, rett over ytterveggen i laftet tømmer. I små hus finnes en variant med 4-5 veggstokker opp fra loftsgulvet, før gesimsen starter. Dette ble antagelig gjort for å få bedre proporsjoner i gavlene, for loftene ble ikke tatt i bruk før inn på 1800- tallet.

Typiske eksempler på toetasjes hus er: Biblioteket, Molle, Handelshuset, Abrahamsen, Biblioteket og Osloveien 3. Av enetasjes hus kan nevnes: Jørnsebakken 2, Badehusgata 18, Tranga 22, Seimbakken 3 og Damstua i Osloveien. Det finnes også en del eksempler på gårdene i Frogn, f.eks Øirud, Ekeberg og Søndre Haver.

Det er å anta at svaien på hustakene er en kombinasjon av nye arkitektoniske strømninger og praktisk løsning på problemet med vannledning. Det er store tak og store krefter, derfor måtte sperren stå på veggen. På de største takene er takutstikkene ca. 50 cm . utenfor veggen. Svaien ble hogd til som et buet stykke som gjorde overgangen fra tak til gesims elegant og praktisk. Vindskiene blir den synlige delen av svaikonstruksjonen og settes sammen av 2 stk. 25- 28 mm tykke bord, som blir satt sammen til en vakker parallellbue. Vindskiene har også en høvlet profil i underkant.

Pipene til disse husene er også et spesielt særpreg. Ofte står pipestokken og gruen til side for midtlinjen i huset. Når pipen kommer opp på loftet, blir pipen lagt på skrå, ofte oppstøttet av store tømmerstokker, opp til midt i mønet (Se bilde 2 – under). Utvendig er den derfor oftest symmetrisk plassert og godt synlig fra begge sider av huset.

Det er liten tvil om at rokokkostilen var påvirket av handel og opplevelser fra det fjerne Østen. Holland, England og andre europeiske land drev utstrakt handel med disse områdene og de rike brakte impulsene med seg hjem og brukte dem på sine hus, både utvendig og innvendig. Arkitekturhistorikere og arkitekter snakker om ”kineseri” i Rokokkoen, og denne stilen fikk også innpass på porselensserviser, keramiske fliser, tapeter og veggmalerier. Først blant overklassen, senere hos de mindre bemidlede.