Arker og takløft i Drøbak

Når vi går gatelangs og ser på de gamle husene, så legg merke til at de fleste hus har en eller annen form for påbygg på taket. Disse påbyggene er av relativ ny dato – det begynte å bli vanlig på slutten av 1800-tallet. Det var til dels gode tider i Drøbakområdet og trangboddheten rådet. Folketellingen fra år 1900 viser at i mange hus var det 2-3 og flere familier.

Vi kaller gjerne utbyggene på taket for arker eller takløft. En ark er et takoppbygg med vinduer, og spisstak på tvers av huset. Arkens vegg ligger vanligvis rett over husets yttervegg. Langveggens gesims kan gå langs hele veggen eller være avbrutt under arken, slik at veggene går rett. Et takløft har vindu og skrå takflate. I overkant går takløftets tak over i hovedtaket og blir derfor et flatere tak enn dette.

Blant de eldste husene i Drøbak, åstakshusene, svaitakshusene og de første byggene på 1800-tallet finner vi få eller ingen takoppbygg. Til en viss grad ble loftene innredet med små værelser i gavlene (Handelshuset), mens loftets midtparti var ubrukt eller brukt som tørkeloft.

Med sveitserstilen på slutten av 1800-tallet kom også ideen om bedre utnyttelse av loftene. På mange hus kan man utfra type panel, listverk og dekor tidsbestemme arkene og takløftene til tiden 1900 +/- 20 år. Ofte var bredden på takoppbygget ca 1/3 av husets lengde. I de senere år kan vi se at særlig takløftene har blitt så brede at de dekker mesteparten av takflaten. Husenes proporsjoner blir på denne måten ødelagt. Frogn Kommune har fått laget en Byggeskikkveileder ( se WEBsiden annet sted)med anbefalte løsninger for å kombinere gammel byggeskikk og nyere tilbygg

.

Eksempler: Jørnsebakken 16, Havnegata 7, Storgata 20, Storgata 21, Kroketønna 10.