Brannvern

”Brannverngruppen i Verneforeningen Gamle Drøbak”: Per Willy Færgestad, Oscar Gilje og Arne Bødtker.

Verneforeningen Gamle Drøbak søkte Fylkesrådmannen (og fikk tilsagn om) kr.25.000.- til et forprosjekt om brannforebyggende arbeid i den gamle trehusbebyggelsen..

Søknaden hadde følgende ordlyd:

Verneforeningen Gamle Drøbak vil igangsette et forprosjekt våren 2007 med formål å kartlegge risikobilde, med hovedvekt på beboerinvolvering. Dette innebærer m.a. karlegging av håndtering av brennbart avfall, hvordan redusere risiko forårsaket av røyking utenfor de mange bevertningssteder, vurdere behov for utplassering av brannslangeposter i de mest utigjengelige områdene.
Videre vil vi utarbeide lokalt tilpasset opplæringsprogram for beboere i de forskjellige roder, og ta ansvar for nødvendig organisering.

St.m.nr.41 (2000-2001). Nasjonalt mål 2001-2005: Branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier skal ikke forekomme.

I begrepet ”uerstattelige nasjonale kulturverdier” inngår ”Tette verneverdige trehus-bebyggelser med fare for områdebranner”.

DSB-Ra (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap – Riksantikvaren) har foretatt kartlegging av tette trehusmiljøer med fare for områdebrann.
Konklusjon: Brannsikring av verneverdige tette trehusmiljøer er ikke gode nok!

• Svært mange brannvesen mangler innsatsplaner for trehusbebyggelsen
• Få brannvesen har utført tilsyn i områdene
• Det er utarbeidet brannsikringsplan for bare 10 av 167 kartlagte områder
• Det er i hele 94 av områdene ikke rapportert at det er gjennomført tilsyn av el-anlegg
• Vannforsyningen i 142 av områdene vurderes som god til tross for at analyse av vannforsyningen i tilfelle av storbrann bare er gjennomført for 26 av områdene
• Kun i ca en tredel av områdene har brannvesenet informert beboere om brannsikkerhet.

Drøbak inngår i kartleggingen. Vi kjenner ikke eksakt til hvorledes situasjonen er for Drøbak, men mye tyder på at vi ikke er bedre stilt enn ”landsgjennomsnittet”.

Representative kritiske trekk trehusbebyggelsen i Gamle Drøbak:

• Liten eller ingen avstand mellom bygningene.
• Bratte og smale gater/veier, med til tider store parkeringsproblemer.
• Enkelte områder uframkommelig for kjøretøyer.
• Bebyggelse i bratt terreng som kan være sterkt vindutsatt.
• Kaldt klima som krever fyring gjennom pipe, el-oppvarming, gass eller lignende.

Kartlegge risikobilde

SFB og Frogn kommune har gjennomført en kartlegging av Drøbaks tette trehusbebyggelse, og har utarbeidet en rapport for 3 brannriskområder. Saksbehandler er M. Blihovde. Kartleggingen er gjort som en grovregistrering hvor Drøbak er delt i 3 soner. Rapporten er ikke ferdigskrevet. Videre har SFB med Frogn kommune som oppdragsgiver tilskrevet Høgskolen i Stord/Haugesund v/studieveileder for branningeniører Bjarne Chr.Hagen med forespørsel om studenter ved skolen som hovedprosjekt kan ”bruke Drøbak”.

Oppgavebeskrivelse

Brannspredning i tett trehusbebyggelse, prosjektoppgave:

• Kartlegging av områder hvor brannsmitte er sannsynlig ut fra beliggenhet /geografi og værforhold
• Varmestrålingsberegninger for måling av faren for brannsmitte
• Påvisning av kommunens brannkummer ut ifra kommunens kartverk
• En vurdering av nødvendig vannmengde ved brann
• Kontrollmålinger av vanntilførsel i kommunens vannledningsnett
• Montering av ”vannvegger” mellom bygninger hvor brannsmitte er sannsynlig.
• Kartlegge problemområder mht fremkommelighet for brannvesenets innsatspersonell. Områder der hvor parkeringsforbud eller andre tiltak kan være nødvendig for å sikre fremkommelighet bør også fremkomme.

Lignende rapport ble utarbeidet som bacheloroppgave ved branningeniørstudiet ved Høgskolen (HSH) for del av brannsmitteområdet Vågsbunnen i Bergen (Fjellsiden Sør.) Avsluttet 2005-05-04. Mye av de samme problemområder som her avdekkes vil også gjelde for Drøbak; dog i mindre målestokk.

Risikovurdering

Opplisting av sannsynlige brannårsaker

• Påsatte branner (håndtering/lagring av brennbart avfall etc)
• Feil i el-anlegg (jordfeil, serielysbue, termostatsvikt, dårlig vedlikehold med mer)
• Feil bruk av – eller feilplassering av elektrisk utstyr (tørrkoking/overoppheting, tildekking, stråling, manglende vedlikehold med mer)
• Feil ved piper eller ildsteder
• Bruk av åpen ild (røyking, levende lys, askehåndtering, varme arbeider, fyrverkeri med mer)
• Selvtenning
• Lynnedslag
• Eksplosjoner (støv, gass etc)
• Brannsmitte (fra annen bygning/vegetasjon; stråling fra brann i nærheten; flyvegnister over lang avstand)

Se vedlegg Ӂrsaksfordeling branner i bygninger. 2002-2006.

Inndeling av løsningsområder

1. Brannforebyggende
2. Brannbegrensende
3. Konflagrasjonsforebyggende
4. Konflagrasjonsbegrensende

Ved flytting av brannstasjonen fra Dyrløkke til Korsegården vil vi anta en utrykningstid på +/- 10 minutter. Dette er i grenseland for hva som bør være akseptabel utrykningstid for brann i tett trehusbebyggelse. Det er derfor særs viktig at vi får på plass:

Detaljert risikoanalyse/brannsikringsplan i brannsmitteområdet/ene i den verneverdige trehusbebyggelsen. Kommunen bør eie brannsikringsplanen, for å unngå rollekonflikter. Planen bør politisk forankres, og ansvaret bør forankres så høyt som mulig opp i systemet. (Ref. T.O.Austerheim, DSB; SINTEF rapport NBL A03197 av jan2004) )
VGD kan/bør delta med representant i arbeidsgruppe.

Oppdaterte kart over kommunens brannkummer, med angivelse av tilgjengelig vannmengde. Frogn kommune må være ansvarlig for gjennomføringen.

Elektronisk innsatsplan i alle utrykningskjøretøyene. Ansvar SFB.

Vi vil i det følgende ta for oss beboerinvolvering i det brannforebyggende og brannbegrensende arbeide.

Våre forslag til tiltak vil i størst mulig grad være basert på kost/nyttevurderinger, Under mottoet: ”La brannsikkerheten bli en del av hverdagen”. Dvs bidra i positivt holdningsskapende arbeid (unngå skremselspropaganda). Fokusere på enkle alminnelige tiltak.
Dette må skje i samarbeid med Frogn kommune og SFB. Verneforeningen tar rollen som pådriver.

Her følger en opplisting av aktuelle organisatoriske tiltak som må vurderes enkeltvis, grupperes og ordnes i prioritert rekkefølge:

1. Lage folder med gode råd og sjekkliste til bruk for eiere, leietagere og mindre forretningsdrivende.
2. Arrangere rodemøter med fokus på forhold innenfor den aktuelle rode. Medvirke til opprettelse av fungerende rodevern (opplæring i hvorledes en kan bli nyttige støttespillere for brannvesenet)( Se Lov om brann- og eksplosjons- vern §§5 og 6.) Arrangere i samarbeid med brannvesen brannøvelser med fokus på å hindre brannspredning innenfor nærmere angitt brannrisikoområde.
3. Arrangere praktisk opplæring av ”nøkkelpersoner” og spesielt interesserte, f.ex. ved besøk på If’s sikkerhetssenter i Hobøl.
4. Utplassering av utendørs askebegre på sentrale ”røykeplasser”ved serveringsstedene.
5. Etablere brannsikre avfallscontainere. Herunder ”styre” plassering av midlertidige papirdepoter ved papirinnsamling.
6. Arrangere loft-kjeller og utendørs ryddeaksjoner innenfor en begrenset rode.(Lage hyggelig ramme rundt/dele ut batterier for røykvarsler/ innhente gunstig pristilbud hos lokal leverandør av kontroll av håndslukkere med mer).
7. Påvirke / delfinansiere utplassering av brannslangeposter i aktuelle områder.
8. Påvirke forbud/restriksjoner ved bruk av fyrverkeri; fakler og levende lys ved butikker/bevertningssteder.
9. Pådriver for å få etablert et mer omfattende tilsyn – tematilsyn/samordnet. Definere husgrupper som særskilt brannobjekt? Obs: Innhente liste over bygg som i dag er registrert som særlig brannobjekt. Innhent kommunens ROS-analyse.
10. Bruke aktivt lokalpressen. www.amta.no

Forslag til handlingsplan: Brannsikring av ”Gamle Drøbak”

Beboerinvolvering

Brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse krever spesielle tiltak rettet mot å begrense en storbrann utover det som kreves for å beskytte enkeltbygninger.

1. Folder m/ gode råd og sjekkliste til bruk for eiere, leietagere og mindre forretningsdrivende.

SFB har under arbeid en folder. Det må avklares hvem som er målgruppen for denne folderen, og hvorledes den er tenkt distribuert/brukt. Foruten en generell del som tar for seg enkel brannhygiene for den enkelte beboer/huseier , bør folderen også inneholde råd/veiledning for å forhindre brannsmitte i tette bomiljøer; samt risiko knyttet til bruk av levende lys (fakkelbokser, fyrverkeri med mer) i det offentlige rom. Folderen bør også inneholde en enkel sjekkliste til bruk for eiere, leietagere og ev mindre forretningsdrivende. Vi foreslår at det opprettes en ”redaksjonsgruppe”. Gruppens sammensetning må tilpasses den målgruppe folderen er ment å nå. (T.ex.: SBF, representanter for kommunen, beboerne v/Verneforeningen/velforeninger og Handelsstands-foreningen.) Ved å trekke inn ”brukergruppene” i arbeidet helt fra starten, og gi disse et ”eierforhold” til folderen, vil mulighetene til å nå fram med informasjon til målgruppene øke vesentlig. ( Medlemsmøter, dør til dør presentasjon etc.) Folderen bør også kunne brukes i en aksjon, hvor innsendere av svarslipp deltar i loddtrekning av sikringsutstyr, gratis el-kontroll /termografering el.. Aktivt bruk av lokalpressen er viktig.

2. Rodemøter – praktisk opplæring

I samarbeid med SFB vil VGD gjennomføre et pilotprosjekt som skal danne grunnlag for videre arbeid med ”Beboerinvolvering i det brannforebyggende og brannbegrensende arbeide i Gamle Drøbak”. Det må velges ut et begrenset område i den gamle trehusbebyggelsen. Området bør ha en naturlig avgrensning mot øvrig bebyggelse, og ikke bestå av mer enn 25 hus. Innen området må vi finne 2 – 3 nøkkepersoner som kan delta i nødvendig kartlegging. Hovedpunktene i kartleggingen må være: – en brann kan oppstå – en brann kan spre seg videre fra startbrannrom til annet rom – en brann kan spre seg fra det brennende huset til andre hus – en brann kan spre seg fra et område/kvartal til andre områder/kvartaler Det benyttes et registreringsskjema for hvert enkelt hus. (Se forslag til skjema – vedlegg III, SINTEF rapport). Etter registreringen lages risikoprofil for området. Beboerne inviteres til et møte hvor resultatet av registreringen blir presentert, og beboerne gis mulighet til å komme med innspill/stille spørsmål. Røykvarslere, håndslukkeutstyr, kontroll av pulverapparater med mer selges med ”sponset” pris under møte. Batterier til røykvarslere deles ut. Det må i forkant gjøres avtaler med lokale firmaer om kontroll/gjenoppfylling av pulverapparater. Det samme gjelder prisavtale med firmaer som foretar termografering av el-tavler , dersom gruppebestilling. Nøkkelpersoner fra prosjektområdet, nøkkelpersoner fra tilsvarende områder i tettstedet Gamle Drøbak, representant for kommunens administrasjon, handelsstanden og politikere, samt Amta, inviteres til en kveld i If,s sikkerhetssenter, Hobøl, med praktiske demonstrasjoner og øvelser i senterets”brannteateret”. Antall deltagere: en full buss. Kvelden blir finansiert (hel/delvis) gjennom prosjektmidler/ Verneforeningen. Det utarbeides et evalueringsskjema, for å se på kost/nytte-effekten av denne kvelden, i forhold til det videre arbeidet. Vi tror at en kveld på If,s sikkerhetssenter vil skape så mye engasjement at det vil være enkelt å finne nøkkelpersoner blant beboerne, som kan være aktivt med i videre arbeid. Det er naturlig at brannvesenet står for videre opplæring i egnete forebyggende og brannbegrensende oppgaver. Lokale myndigheter må formidle at beboerne har et medansvar i brannsikring av eget boområde, og legge til rette for at beboerinvolvering kan gjennomføres. Hvorvidt målet på sikt skal være å opprette rodevern i de mest riskoutsatte områdene i trehusbebyggelsen bør vi vente med å ta stilling til, til beredskapsplan/ innsatsplan og kartlegging av tilgjengelig slukkevann er gjennomført. Disse forhold kan ha betydning for hvilke oppgaver et rodevern kan gis. Til orientering kan opplyses at jeg ved henvendelse til Brannvesenet i Sør Rogaland v/Sigbjorn Østerhus, og til Brannvesenet på Karmøy v/brannsjef Bjarne Vikshåland har fått opplyst at de verken i Gamle Stavanger eller i Skudeneshavn har organisert faste rodevern. Det må arbeides parallelt med kartlegging av behov for utplassering av brannslangeposter som beboere kan bruke til å slukke mindre branntilløp. (Se eget avsnitt.) Med hjelp av nøkkelpersonenes lokalkunnskap settes det fokus på brannsikkerheten innenfor det aktuelle boligområdet, og utarbeides en mal for hvorledes beboerinvolvering kan organiseres. Viktige punkter er:

• Innformasjonsflyt om brannsikkerhet
• Hvordan kan jeg forhindre at brann oppstår
• Hvordan kan vi forhindre at mindre branner får spre seg videre
• Hvordan kan vi bidra med å sikre atkomstmulighetene for brannvesen og andre utrykningskjøretøyer (feilparkering, snørydding , atkomst til bakgårder etc)
• Hvordan bidra ved overvåking og slukking av mindre branntilløp for å hindre brannspredning ved flyvebranner og gnister fra en storbrann.
• Hvordan kan vi være viktige informanter for brannvesenet angående bygningene/eiendommene under en brann.

3. Bruk av fyrverkeri

Det kan ikke sees at det i Frogn kommune er vedtatt reguleringstiltak som forbyr oppskyting av fyrverkeri i/eller over ”Gamle Drøbak”. Det er flere byer med tett trehusbebyggelse som har slike restriksjoner i dag. I Politivedtektene for Frogn kommune omhandles bruk av fyrverkeri generelt , og det gis unntak for søknadsplikten i tidsrommet fra 31.12 kl 1800 til 01.01 kl kl 0200. Verneforeningen Gamle Drøbak fremmer forslag om at det vedtas totalforbud mot bruk av fyrverkeri i og i nærheten av den gamle trehusbebyggelsen, og foreslår: ”Unntaket gjelder ikke på følgende steder hvor det er totalforbud: – Drøbak sentrum avgrenset til ………(naturlig avgrensning må defineres) Tillatte oppskytningsplasser utover fjorden vil kunngjøres i lokalavise.

4. Utplassering av brannslangeposter i aktuelle områder

Brannslangeposter synes å være et godt hjelpemiddel for beboere til å kunne slukke en brann i startfasen. Bl.a er dette tiltak som er gjennomført i Gamle Stavanger og i Skudeneshavn. Begge steder opplyser at erfaringene er gode, og at de så langt ikke har hatt problemer med missbruk. Brannpostene er levert av BT Brannteknikk, Nesbyen. www.brannteknikk.no. Firmaet har i samarbeid med Riksantikvaren levert en rekke brannposter til bruk på museer og ved kirker (ca 200 stk.). Kostnadene for en brannpost ligger i størrelsesorden +/- kr.25.000.- eks mva. (Varierer med avstand til vannledning). BT Brannteknikk v/Jan Haraldseth kan være behjelpelig med prosjektering/forslag til plassering av brannposter. Vi anbefaler at utredning igangsettes så snart vannmengdeleveransene i området er kjent registrert. Se vedlegg ”Brannposter i Gamle Stavanger.

5. Forhold rundt serveringsstedene

Etter innføring av røykeloven må røykerne gå ut av lokalet for å kunne tenne røyken. Dette medfører øket risiko for brann, både som følge av måten man kvitter seg med sneipen, og det forhold at flere utesteder benytter gassoppvarming til glede for sine gjester. Restaurant og utelivsbransjen går under brann og eksplosjonsvernloven m/forskrift , § 13. Det bør lages noen enkle forslag til hvorledes ”røykeplassen” kan organiseres. Råd om:

• hvilke type askebegre som bør benyttes, hvor og hvordan disse kan monteres.
• Anbefalte rutiner ved asketømming
• Håndtering lagring av propanbeholdere
• Retningslinjer for bruk av fakkelbokser, fakler og levende lys.
• Håndtering/midlertidig lagring av brennbart avfall

  

Dette er områder som bør fokuseres på ved brannsyn. Motivere eier/driver til å ta tak i problemene. Skal det i enkelte områder / situasjoner innføres forbud mot bruk av fakkelbokser/fakler/levende lys utendørs når ansvarlig person ikke kan ha full oversikt over disse? Vi ser stadig eksempler på at åpen ild plasseres ved inngangsdør i faretruende nærhet av brennbar panel, og med stor risiko for å bli veltet, enten ved et uhell eller forsett. Dette er et problem som også kan gjelde enkelte butikker. Det blir pr i dag ikke gått off. brannsyn i bygninger med bevertningssteder.

6. Brannsikre avfallscontainere/håndtering av avfall

Flere steder, bl a i Gamle Stavanger er det etablert brannsikre, nedgravde avfallscontainere. Dette er ganske omfattende og kostnadskrevende tiltak, og ut fra en kost/nytte effekt må dette vurderes som lite aktuelt tiltak for Drøbak; på nåværende tidspunkt.

Midlertidige depoter ved papirinnsamling må sees på som en stor brannrisiko i forhold til fare for ildspåsettelse. Slik det praktiseres i dag har depotplassene ”vokst opp av seg selv” uten hensyntaken til den brannrisiko det medfører. Plassen blir ofte ikke tømt før påfølgende dag. Store mengder løst papir og papp plasseres nært opp til husvegger og brennbar vegetasjon. SFB og/eller Frogn kommune må ta saken opp med Rollo Ren, slik at depoter kan opprettes på plasser som er godkjent/klarert ut fra en brannsikkerhetsmessig vurdering.

7. Ryddeaksjoner

For å redusere faren for ildspåsettelse vil Verneforeningen invitere til årlige ryddeaksjoner. En liten rusletur viser at dette kan være nødvendig.

Dette arbeidsdokument er utarbeidet på oppdrag fra Verneforeningen Gamle Drøbak, og er ment å være grunnlag for videre arbeid med brannsikring av Drøbaks tette trehusmiljø. Hvordan arbeidet skal videreføres må avklares i møte mellom Frogn kommune, Søndre Follo Brann- og Redningsvesen IKS og Verneforeningen Gamle Drøbak.

Drøbak den 25.okt 2007

Arne Bødtker