Tilsvar: Vi ønsker både å bevare og utvikle. Vi også.
Tekst: Eva Tønnessen, leder i Verneforeningen Gamle Drøbak
Verneforeningen Gamle Drøbak har i sine vedtekter at vår jobb er å passe på at det Riksantikvaren har pekt ut som en by av nasjonale verdi og interesse, altså gamle Drøbak, blir tatt vare på.
«Bibelen» vår i denne sammenheng er områdeplanen for gamle Drøbak. Denne planen regulerer og bestemmer hvordan byen og bygninger skal tas vare på, men sier også mye om hvordan byen og bygninger kan utvikles. Denne reguleringsplanen ble vedtatt av et flertall i kommunestyret i Frogn kommune i 2021. Det er altså politikerne selv som har vedtatt denne planen.
Verneforeningen Gamle Drøbak synes det er svært viktig at folk får bedre kjennskap til innholdet i planen, både med tanke på de begrensinger som ligger i planen, men også hvilke muligheter den innebærer for alle som eier eiendom og bygninger i gamle Drøbak. Derfor har vi i samarbeid med Frogn kommune oppdatert veilederen som er laget til denne planen, og Verneforeningen har så betalt opptrykkingen av denne veilederen og delt den ut til de fleste husstander i gamle Drøbak.Informasjon og kunnskap er viktig når byen vår både skal bli tatt vare på og utvikles. Har du ikke mottatt planen? Ta kontakt -vi har flere på lager.
Mandag 1.september behandlet kommunestyret i Frogn en sak om detaljregulering av Storgata 12-16. Et stort flertall sa ja til utbyggerens forslag. Det har skapt reaksjoner, og motreaksjoner. Dette innlegget handler om denne saken.
Først vil jeg gjerne si høyt og tydelig: Nei, Verneforeningen er ikke i mot utvikling. Vi er ikke redd for økt trafikk, og vi synes det er veldig bra med en matbutikk til i Drøbak sentrum. Men vi kunne fått det uten at antall leiligheter på toppen av prosjektet ble maksimert. Verneforeningen er ikke i mot at investorer og eiendomsutviklere tjener penger, men vi spør oss om hvorfor et ønske om maksimalt overskudd skal trumfe vern, bevaring og god tilpasning.
Hadde arkitekt og utbygger i denne saken forholdt seg til gjeldende reguleringsplan, og laget et prosjekt som var i tråd med lovlig vedtatte planer, da hadde dette prosjektet vært realisert for lengst. Det hadde bodd folk i leilighetene, og folk i Drøbak hadde hatt et alternativt sted å kjøpe mat. Når dette har tatt så lang tid er det nettopp fordi både arkitekt og utbygger ikke har villet la seg begrense av gjeldene planer, og vi ser ikke noe annet motiv enn at det å følge vedtatte lovlige planer ville gitt mindre overskudd.
I vårt arbeid prøver Verneforeningen Gamle Drøbak å utvide vårt perspektiv, ved å bry oss om hele kulturmiljøet og de grønne rom i byen. Vi ønsker også å etablere samarbeid med flere aktører i og rundt gamle Drøbak. En ikke navngitt person i Frogn næringsrådet har sagt til oss: «Det er jo dere som forvalter gullet vårt. Det er klart vi skal samarbeide.»
Jeg tar til orde nå fordi saken om utbyggingen av Storgata 12-16 har skapt debatt om både områdeplanens status og Verneforeningens motiver og ståsted. I henhold til Verneforeningens vedtekter er det lederens oppgave å ta vare på omdømme til foreningen, og nå er det faktisk nødvendig å heve stemmen noen hakk.
Noen partier og arkitekter framstiller det slik at Verneforeningen Gamle Drøbak er i mot all utvikling og økt aktivitet i byen. Det er påstander som ikke har rot i virkeligheten. Vi ønsker en utvikling av Drøbak gjennom å verne, bevare og tilpasse slik kommunen selv så fint skriver om områdeplanen: «Hensikten med områdereguleringen er å legge rette for utvikling og videre bruk av byen med en god og helhetlig forvaltning av kulturmiljøet slik at kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier ikke går tapt.»
Det blir også beskrevet slik at vår motstand, eksempelvis mot utformingen av prosjektet i Storgata 12-16, handler om «smak og behag».
Partiene Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre skriver sammen i et innlegg i Amta:
«Det bunner i grunn av at «noen» ikke liker utseende og uttrykket på utbyggingen på eiendommen etter den gamle vimpelfabrikken.»
Og
«Denne debatten minner umiskjennelig på en debatt som har pågått i mange år – hva er stygg og hva er pen arkitektur.»
Nei, Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre – Verneforeningen Gamle Drøbaks engasjement handler ikke om noe er stygt eller pent, smak og behag, men det handler om helt tydelige føringer i områdeplanen for dette området. Vår vurdering er at prosjektet som nå er vedtatt, bryter med konkrete bestemmelser gitt i områdeplanen.
Hvis Verneforeningen ikke skal klage på dette, og prøve saken overfor en høyere myndighet, ja da gjør vi faktisk ikke jobben vår, i henhold til foreningens vedtekter.
Det er ingen hemmelighet at Verneforeningen reagerer på dette prosjektet. Det skrev vi klart og tydelig i vår uttalelse i 2022. Arkitekten og de navngitte partiene framstiller det som om prosjektet har tatt inn over seg vår uttalelse og fylkeskommunens innsigelser fra 2022.
Arkitekten og fylkets ledelse har snakket sammen, og blitt enige, og dermed har fylket trukket sine innsigelser. Vi er ikke enige med fylket, kommunedirektøren og det store politiske flertallet i kommunestyret om at forslaget som nå foreligger har tatt innsigelsene fra 2022 inn over seg. Planen er minimalt justert, og bryter fortsatt på sentrale punkter med områdeplanen. Derfor klager vi saken inn til høyere instanser, som er vår selvsagte demokratiske rett.
Partiene avslutter sitt innlegg i Amta med:
«Det er derfor trist lesing at Verneforeningen ikke respekterer dette demokratisk fattede vedtaket i kommunen og fylkeskommunen og skal klage saken inn til statsforvalteren, med den begrunnelsen at 27 medlemmer av kommunestyret, samt kommunens og fylkeskommunens administrasjon, må ha misforstått områdeplanen for Gamle Drøbak på flere punkter.»
For meg er det leit å lese at sentrale og sterke partier og politikere i vår kommune på denne måten prøver å skremme frivillige og foreninger fra å få prøvd sin sak, slik man har adgang til. Vi ønsker et åpent og konstruktivt ordskifte i kommunen vår. Et ordskifte som tåler at vi er uenige, og som tåler at vi bruker de lovlige virkemidler man har i ulike type saker. Derfor Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre:
Innlegget fra dere gjorde meg trist. Jeg håper ikke det er trendsettende for hvordan folk og foreninger som er uenige med dere skal behandles framover.
Avslutningsvis; la det være helt klart; Verneforeningen Gamle Drøbak har klagerett i slike saker. Politi- og justisdepartementets brev av nov. 1973 slår fast at Verneforeningen har ”rettslig klageinteresse” med henvisning til Forvaltningslovens § 28 og legger særlig vekt på at vedtaket er av stor interesse for foreningen ut fra de hensyn den skal ivareta. Klageretten er altså, hevet over hver tvil, juridisk forankret. Det er verneforeningen stolt av. Det var nemlig foreningens første styre som fikk denne tolkningen presisert og som gjorde den allmenngyldig for interesseforeninger over hele landet. Foreningen benyttet seg av denne retten allerede da. Det forhindret bl. a. at Pavelstorget ikke ble erstattet av lavblokker og at Vimpelfabrikken i rokokkostil (Storgata 12) ikke ble revet og erstattet av biloppstillingsplass. Ville vi likt det? Også den gang hadde Verneforeningen et politisk flertall mot seg.