
Sår tvil om åpenhet og Verneforeningens motiver
I et innlegg i Akershus Amtstidene skriver Steinar Kile og Line Stokholm, Kile Stokholm Arkitekter AS om Verneforeningen Gamle Drøbak og saken rundt Storgata 12-16. Kile og Stokholm sår tvil om åpenhet og
kompetanse i Verneforeningen Gamle Drøbak. Om dette vil jeg gjerne påpeke:
Tekst: Eva Tønnessen, leder Verneforeningen Gamle Drøbak
Det hersker full åpenhet om Verneforeningen Gamle Drøbak og vår saksbehandling. De fleste av våre uttalelser initieres av at Frogn kommune sender offentlig tilgjengelig brev til Verneforeningen der vi blir bedt om å uttale oss om en sak. Våre svar er tilsvarende åpne og tilgjengelige gjennom kommunens postlister. Og på forespørsel sender vi selvsagt uttalelsene til de som måtte ønske.
Alle som vil kan være medlem av Verneforeningen. Våre årsmøter er åpne for alle medlemmer, og årsmøtepapirene blir publisert åpent for alle, også ikke-medlemmer.
Det er styret i Verneforeningen som sluttbehandler alle uttalelser fra foreningen. Det er riktig som Kile og Stokholm skriver at Verneforeningen har et teknisk utvalg som består av medlemmer som sitter i styret, men ofte også har eksterne medlemmer. Dette siste for å sikre best mulig kompetanse i dette utvalget. Mange av våre uttalelser behandles i teknisk utvalg først, for deretter å bli behandlet av hele styret. Det er styret som nedsetter dette utvalget, og navn på alle utvalg i Verneforeningen ligger åpent på våre hjemmesider.
Kile og Stokholm er opptatt av at det ikke er noen kompetansekrav for å sitte hverken i vårt styre eller i foreningens tekniske utvalg. Det er korrekt. Men det betyr ikke at ikke Verneforeningen er sitt ansvar bevisst med tanke på nettopp dette med kompetanse, og at dette i særlig grad er viktig i teknisk utvalg, der våre uttalelser førstebehandles. Her har det sittet / sitter byantikvarer, arkitekter, personer med lang politisk erfaring, personer med kompetanse på offentlig saksbehandling og plan og byggesaker, ingeniører mv.
Kile og Stokholm kommer så med en rekke anonymiserte påstander om hva medlemmer av Verneforeningen og folk i styret skal ha sagt.
Kile og Stockholm skriver: «Ny eier av bolig i Drøbak sentrum ønsker å bygge til huset sitt. I samtale med aktivt medlem av Verneforeningen opplyser ny eier om at de skal bruke oss som arkitekter. Aktivt medlem i Verneforeningen sier at da kommer Verneforeningen til å klage på prosjektet uansett, fordi vi skal være arkitekter for tiltaket.»
De skriver også:
«Aktivt medlem/styremedlem i Verneforeningen henvender seg til ny eier av en ubebygd tomt i byen og spør om vedkomne har engasjert arkitekt ennå, og oppfordrer deretter til å ikke bruke oss som arkitekter.»
Dette er påstander det er vanskelig å forsvare seg mot, fordi de er anonymisert, og vi ikke vet hverken hvem som skal ha sagt dette, og til hvem, og om sitatene er tatt helt ut av en sammenheng. Men gitt at uttalelsene har falt akkurat slik de er gjengitt her er det ikke vanskelig å både ta avstand fra denne type uttalelser, og beklage dem.
Vi kan også avkrefte at det stemmer at Verneforeningen på autopilot klager på alle saker der Kile arkitekter er arkitekt. Og virkeligheten beviser dette. Bare for få dager siden har vi uttalt at vi ikke har noen kommentar til et aktuelt byggeprosjekt Kile Stokholm arkitekter har i vernesonen.
I tillegg vil jeg gjerne legge til: Jeg håper ikke vi er på vei inn i en lokal debatt og ordskifte der alle og enhver må vokte oss vel for hva vi sier, det være seg utenfor butikken, på torget eller i en sosial sammenkomst. Dette i frykt for at en formulering på et annet tidspunkt blir tatt ut av sin sammenheng, og blir brukt mot den eller de foreninger og lag vi representerer.
Det som etter vårt syn er åpenbart er at Verneforeningen og Kile Stokholm arkitekter i mange saker er uenige om både vektleggingen og betydningen av områdeplanens bestemmer. Slik vi opplever det, utfordrer Kile Stokholm arkitekter ofte områdeplanens bestemmelser på vegne av sine oppdragsgivere, og forsøker å tøye dem, mens Verneforeningen ønsker en langt strengere praktisering av områdeplanen.
Dette er en helt real uenighet, som dukker opp i mange saker. Kile Stokholm arkitekter utfører på den ene siden oppdrag på vegne av sine oppdragsgivere, og Verneforeningen på den andre siden, vokter områdeplanen. Begge parter utøver sitt virke, og uenigheter partene imellom, må det være rom for i et lokaldemokrati.
Vi reagerte kraftig når tre sentrale partier i kommunen prøvde å skremme, slik vi opplevde det, Verneforeningen til taushet. Det var dette som var hovedtemaet for vårt første innlegg og det vi svarte på der.
I vårt innlegg skriver vi også:
Arkitekten og de navngitte partiene framstiller det som om prosjektet har tatt inn over seg vår uttalelse og fylkeskommunens innsigelser fra 2022. Arkitekten og fylkets ledelse har snakket sammen, og blitt enige, og dermed har fylket trukket sine innsigelser. Vi er ikke enige med fylket, kommunedirektøren og det store politiske flertallet i kommunestyret om at forslaget som nå foreligger har tatt innsigelsene fra 2022 inn over seg.
Påstanden: «Arkitekten og fylkets ledelse har snakket sammen, og blitt enige, og dermed har fylket trukket sine innsigelser.» faller Kile og Stokholm tungt for hjertet, de sier den er usann og ber oss unnskylde både til dem og fylket.
I denne saken var det slik: Fylket fremmet innsigelser i saken. Frogn kommune sendte saken til statsforvalteren og ba om mekling. Deretter ble dette omgjort. Frogn kommune ba istedenfor om at det skulle gjennomføres dialog mellom partene, altså fylket og kommune og arkitekt/utbygger. Dette er en litt uvanlig håndtering av en slik sak, men vi har ikke hevdet at dette er ulovlig, bare framhevet at det er uvanlig.
Hvis noen har oppfattet vår framstilling slik at kommunen ikke selv har vært med i denne prosessen, som vi vet de har vært, beklager vi det.
Til slutt minner vi om at Verneforeningen er høringsinstans i saker i Områdeplanen gamle Drøbak. Vi har ingen annen agenda enn å få arkitekter, tiltakshavere og politikere til å forholde seg til områdereguleringsplanen for gamle Drøbak. Vårt oppriktige ønske er å bidra tidligere i prosessene, og i dialog synliggjøre hva Verneforeningen mener er de viktigste bestemmelsene i områdeplanen i et gitt prosjekt og i et gitt område av byen. Kanskje vi slik kan unngå både klager og denne type strid i offentligheten som vi er vitne til her.