Sigrid Undset besøkte, som 16-åring sin danske tante Petrea Gyth som fra 1899 bodde på Skrivergården (i dag Solgry) sammen med sin mann Carl Johan Gluckstad Dahl som var politimester i Drøbak. Unge Sigrid kom til å bli boende der i lengre tid og likte seg svært godt der.
Videre til innlegget
Nå er det snart vår i Båthavna, «Fruen fra havet» kaster sin vinterdrakt og trer frem i all sin glans til stor glede for alle som bor der nede og ikke minst for alle oss som spaserer forbi. Hvem er så damen? Og hvordan fant hun frem til det gamle Lehmannske Los- og fiskerhjem?
Videre til innlegget
Da Avholdslokalet i Lindtruppbakken ble revet (1979) for å gi bedre plass til biltrafikken, var det mange i Drøbak som fikk en nostalgisk tåre i øyekroken. Her forsvant et av Drøbaks «populære» møtelokaler. Stedet hvor så mange foreninger hadde sitt tilhold, først selvsagt Avholdsforeningen, men hvor der var høyt under taket for annen folkelig møtevirksomhet: Sang og musikkøvelser, skuespill, sketsjer og andre fremføringer.
Videre til innlegget
Lehmannsbrygga eller Dampskipsbrygga eller bare Brygga, som den populært ble kalt, var ved siden av Torvet byens navle. Brygga ble anlagt av familien Lehmann i I860-årene og var knutepunkt for fjordbåtenes anløpssteder i indre Christianiafjord.
Videre til innlegget
Drøbak og Hvitsten var tidlig på 1800-tallet to små ladesteder som vesentlig var befolket med fiskere og sjøfolk. I tidligere tider hadde hollenderne kommet seilende hit med sine små koffer for å kjøpe tømmer og skåren trelast av bøndene på begge sider av fjorden – hvor det den gang var rikelig med skog. Hollenderne ble populære blant befolkningen, idet de brakte med seg varer og gjenstander som var fremmede og spennende for oss nordmenn.
Videre til innlegget
Opprinnelig het bakken Østregade, med Nannestad Hotel nederst og noen hus på venstre side frem til den bratte svingen med kolonialbutikken (populært kalt Fardahlsvingen). Da Fylket og Drøbak på midten av 1800 tallet ønsket en mindre bratt vei enn Nebbenesbakken (idag Seimbakken) som hovedvei inn og ut av byen, ble det tegnet en trasé med slake svinger og med mindre stigning.
Videre til innlegget
Verneforeningen Gamle Drøbak laget (i 2000) fotoutstillingen «Drøbak i 100». Gjennom disse bildene kan man se hva som har skjedd i vår by gjennom de siste 100 år (Se: https://verneforeningen.no/gamle-bilder/ ). Vi skal denne gang se på et foto fra Drøbak Båthavn, tatt i 1909 og sammenligne med hvordan vi har det i dag.
Videre til innlegget
Selv om området hører sagaen til – hva vi kan lese om i Håkon Magnussøns saga – har sagene i Bukta intet med Sagaen å gjøre. Det har derimot Tingveien i boligfeltet på Husvik, for det var der Tinget lå. Sagajordet er navnet på den lille sletta nedenfor Jo-Bu (Den store murbygningen i Sagaveien. Red), fordi man der hadde sagenes plankestabler.
Videre til innlegget
Min far, Bjarne Kopperud, er født i 1897 på Kopperud i Skaubygda. Han hadde fem brødre og seks søstre. Hans mor døde 43 år gammel av Spanskesyken. De vokste opp under trange kår. Faren min fortalte at når hans far kom hjem fra skauhogst, sloss ungene om den frosne brødskalken som lå igjen i rypesekken hans.
Videre til innlegget
I forbindelse med Drøbak-Dagen 1963 ble den frodige og noe fyldige revykunstneren Einar Rose utnevnt til æresborger av «Rosenes by». Fra ordfører David Kjellberg mottok han skriftlig bevis og nøkkel til byen. Den gode Einar er, så absolutt, alene om den celebre tittel. For bystatusen forsvant jo ved sammenslåingen med Frogn. Så heretter blir det ikke flere æresborgere!
Videre til innlegget