Fra Verneforeningens bok: “100 år i bilder”, side 34.
Over: Byens maritime sentrum, ca. 1900, med bryggene på rekke og rad. Til høyre for Tollboden ligger “gamle Jørnsegården”, et tre etasjes hus som var losji for reisende. Jørnsebakken begynte syd for dette huset, og har fått navn etter familien Jøgensen som drev stedet. Huset brant i 1926. Lengre syd sees dampskipsekspedisjonen, avviskiosken og skuret for midlertidig lagring av gods og varer.
Den nordre delen av Drøbak, fra Solgry (Skrivergården) til Husvik, ble kalt Norstranda. Her bodde skipperne og fraktemennene. I dette området hadde seilskuteskipperne og fraktemennene sine hus. Herfra var det kort vei til Vindfangerbukta hvor skutene lå. Nordstranda var vel forsynt med forretninger og håndverkere. Man behøvde ikke bevege seg bort til sentrum for å handle inn til det daglige behov.
Mange flotte båter ble levert fra Othar Gude Larsen sitt båtbyggeri ved Sundbrygga.
I 1959 leverte han denne flotte seilbåten til en av sjefene for Coca-Cola i USA. Under byggingen kom det ofte representanter for Coca-Cola over fra USA for å følge framdriften av bygget.
Jeg har bladd frem en både morsom og opplysende historie som sto i Akershus Amtstidende 17.07. 1940
Det var en dame på den gang 75 år, som gir et intervju til Amta. Historien hun forteller i fra Badehusgaten må være i fra 1880-90 årene. Jeg synes at artikkelen er så interessant at jeg vil dele den med både ”nye” Drøbaksfolk, og også de som kanskje er født og oppvokst her.
I de harde tredveåra var det ikke mange hus som hadde innlagt vann, toalett, dusj eller bad. Zinkbalje, vaskebøtte, svamp og kost var nok det som folk flest greide seg med. Det fantes heller ikke noe offentlig bad eller bad på skolene.
Dette må vi snarest se å få gjort noe med, sa man i den lokale Røde Kors-foreningen.
I Pensjonist-nytt nr 1 og 2 1984 sto det to selvbiografiske artikler av Dr. Johan Mønnich. Han var en meget kjent og populær skikkelse i vår lille by, med et langt virke som lege. Etter at han nedla sin virksomhet fortsatte han som lege for våre pensjonister i flere år samtidig som han arbeidet i redaksjonen av Pensjonist-nytt. Han bodde i mange år i Storgata 11 og hans rosehave der har gledet svært mange gjennom årene.
Dr. Johan Mønnich. Han var en meget kjent og populær skikkelse i vår lille by, med et langt virke som lege. Etter at han nedla sin virksomhet fortsatte han som lege for våre pensjonister i flere år samtidig som han arbeidet i redaksjonen av Pensjonist-nytt. Han bodde i mange år i Storgata 11 og hans rosehave der har gledet svært mange gjennom årene.
Bak pseudonymet Mc Andrew, skjulte det seg en Drøbaksgutt med døpenavnet Charlie Andresen. Han var freelanceskribent i Akershus Amtstidende fra tidlig i femtiårene og frem til han gikk bort, så alt for ung, 39 år gammel, i 1969. Mc Andrew var sønn av Charles Andresen som var typograf i O.B. Hansens boktrykkeri/Akershus Amtstidende.
Mange nordstrandinger har som barn gravd i sandbankene langs Vindfangerbukta på jakt etter rariteter. Det var mye som satte fantasien i sving. Her var flintsteiner i de underligste fasonger og farger, rustne jernbolter, kopper uten hank og gammelt tauverk i kauser. Men mest spennende var det å finne rester av krittpiper. «Stilken» var som regel brukket av, men med litt besvær gikk det fremdeles an å få litt røyk, selv om det bare var tørkede blader som ble stoppet i pipa. Kanskje pipene kom fra England og Holland med ballastsanden?
I forbindelse med at Verneforeningen Gamle Drøbak i 2016 går inn i sitt 45 år har vi gleden av å bringe en melding som sto i Aftenposten 29. August 1981, da i anledning av foreningens 10 års jubileum. Det bør bemerkes at både 10, 20, 30 og 40 års jubileet ble behørig feiret med medlemmene. Hva skjer om 5 år?