En uforglemmelig jakthistorie Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 2-2004) Denne historien ble meg fortalt av Kjell Brage Hansen, en gang vi hadde en av våre mange rusleturer på Hurum. Ola Sundby Engene, kom fra et lite småbruk på Hurum. Litt skog og en litt jord hørte med ti1 “Godset”.Her bodde han sammen […]
En skitur på Hurum Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 1-2006) I fra vinduet mitt her på Grande har jeg fin utsikt til fjorden og Hurum-siden. Finest er det å se Hurumåsen ligge og bade seg i morgensol. Når en sitter lenket til en rullestol og ser dette, går tankene tilbake til den […]
Den gang Vindfangerbukta var lekeplass Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 3-2008) De færreste innflyttere til Drøbak og Frogn har noen idé om hvordan Vindfanger-bukta og nærmeste område så ut før den siste verdenskrig. Nå er de blitt vant til å se Bukta som opplagsplass for båter om vinteren og ellers i året […]
Dammen på Husvik Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 2-2006) Et sted i Drøbak som kanskje ikke er så kjent for de fleste turgåere er Husvikområdet. Det er ikke så rart, for tidligere var dette område skiltet “Adgang forbudt! Militært område”. Etter at Forsvaret har lagt ned sin virksomhet på Oscarsborg, har det […]
Putte (Jens-Erik Stabæk) Halvorsen var født og oppvokst i Vindfangerbukta i Drøbak, og bodde hele sitt liv nord i Drøbak. Hans mor kom fra “Kloa” på Håøya og familien slo seg ned i Vindfangerbukta. Han var en meget aktiv og interessert borger av byen og et mangeårig medlem av Verneforeningen Gamle Drøbak.
For å forenkle fremstillingen, bruker vi navnet Skipperstua også på den gamle gården. Lenge før det het Skipperstua.
Agda Hoff Berner oppførte hus der Skipperstua står i dag. Det var branntaksering i mars 1797, ikke lenge etter at bygget sto ferdig. Før innredningen var helt på plass. Agda fikk ikke lang nytte av huset. Hun ble begravd i Drøbak 24.3.1798
Mentz Schulerud ble en gang spurt: «Er du med på at Drøbak er modellen for Trangvik?» Han dro fælt på det, åpenbart ikke helt enig. «Iallfall ikke bare Drøbak», sa han. «Åsgårdstrand, Son kanskje. En småby ved kysten. Men også Drøbak, ja, sikkert.»
Torkilsbyen ligger utenfor Drøbaks gamle grense i sør. Det hele begynte i 1827 med husbyggeren Torchel Hansen. I løpet av tyve år bygget han og hans sønner kjernen i en ny bydel. Der bodde det sjøfolk og unge sjømannsenker, sypiker og tømmermenn.
Ingeniør Sønnichsen fremkastet i 1911 tanken om å bygge et "elektrisk lys- og kraftanlegg" for Drøbak. Tanken om bygging av et slikt verk synes å være ny for Drøbak, mens flere småsteder både i Norge og ellers i Skandinavia hadde skaffet seg kraft fra slike småverk. Ingeniøren presenterte for bystyrets medlemmer den 6. februar 1911 sin utbyggingsplan: Et maskinhus i "Kroketønden" skulle huse et aggregat bestående av en dieselmotor 40-50 HK og en tilsvarende generator. Fra maskinhuset skulle en hovedledning føres sydover, nordover og opp til Torget. Fra valgte endepunkter skulle fordelingsledninger stråle ut.
Et steinkast fra Drøbak torg, i retning Osloveien, finner vi Drøbak Mekaniske Verksted. Den treetasjes høye trebygningen i sveitserstil ligger tilbaketrukket bak hvite tregjerder. I dette strøket, som tidligere var en del av Råkeløkka, fant vi bl.a. også en vognmannsforretning, et møbelverksted, brannvakta med sitt karakteristiske utsiktstårn og hjelpefengselet. Drøbak Mek. og flere av de andre eiendommene sprang ut fra den såkalte sorenskriver Lunds gård.