VERNEFORENINGEN GAMLE DRØBAK

Plakett for 2014 – Frelsesarmeens hus

47FREL~1
Frelsesarmeens hus i Storgata danner sammen med Drøbak Kino en harmonisk helhet, med deres enkle, pussede fasader i henholdsvis rosa og gult. Bygningen er i to etasjer og har valmtak mot Storgata, foruten en lavere, lang fløy med forsamlingssal innover i gården.

Bygningen er opprinnelig tegnet av arkitekt Hagbart Wilkens i Kristiania i 1911 og ble oppført i 1912. I 1932 ble det gjennomført tilbygg, og hovedhuset ble ombygd.

I flere år ble det diskutert behovet for eget/nytt Frelsesarmehus i Drøbak. Vedlikeholdsutgiftene økte og muligheten til økt aktivitet og evnen til å kunne betjene en økt husleie var ikke stor. I 2008/2009 ble det konkludert med at Drøbak Korps ikke hadde råd til å istandsette korpsbygget. Etter iherdig innsats fra korpsmedlemmer – med Edna i spissen – ble det i 2010 likevel vedtatt å renovere Korpslokalet.

Deretter har innsamling av penger og prosjektering av tiltaket gått hånd i hånd. Byggesøknad ble innlevert til kommunen i slutten av 2012, etter mye avklaringer med vernemyndighetene i kommunen.

Rehabiliteringen av bygningen er utført av Frelsesarmeens Eiendommer AS.
Arkitektarbeidet har sivilarkitekt MNAL Ole Hankø stått for. Hovedentreprenør har vært Knut Helgesen & Sønn AS i Moss.

Søknad om rammetillatelse ble innsendt til kommunen 17. desember 2012.
Rammetillatelse ble gitt 8. mai 2013, igangsettingstillatelse 2. januar 2014 og overlevering fra entreprenør skjedde 28. august 2014. Ferdigattest ble gitt 19. september 2014.

Byggekostnadene lød på 5 733 360 kroner – altså fem millioner, sju hundre og trettitre tusen, tre hundre og seksti kroner.

Da Drøbak Korps først hadde bestemt seg, skjedde alt rivende fart – i hvert fall når man tar i betraktning at både vernemyndigheter og bygningsmyndigheter måtte gi sin tilslutning innenfor det antikvariske verneområdet i Drøbak.

Og resultatet er blitt meget bra. Prosjektleder Svend Stenersen kan være fornøyd. Frelsesarmeens hus er igjen blitt en berikelse og viktig del av bygningsmiljøet i Drøbak, og det vil forhåpentlig i mange år tjene Frelsesarmeens behov.

 

PLAKETTKOMITEEN

Ivar Gudmundsen             Jurgen Kiehl              Herman Fuglu

VERNEFORENINGEN GAMLE DRØBAK

Verneplaketten for 2014 – RINGEDAMMEN 4

Ringedammen 4Ringedammen 4 ble bygd i 1949-50 som en av 5 tomannsboliger for Ringedammen Borettslag. Tre av husene var horisontaldelte og to vertikaldelte. Borettslaget var det første prosjektet til boligkooperasjonen i Drøbak, og var en del av satsingen på boligbygging etter krigen.

Drøbak Boligbyggelag ble stiftet i 1949 og hadde da 22 medlemmer. Drøbak bykommune hadde 2100 innbyggere.
Paul Hagen var ansvarlig for bygging av to av husene og Gerhard Mørk for de tre andre. Arkitekt var Thomas Tostrup fra Norske Boligbyggelags Landsforbund.

Ringedammen 4 er en horisontaldelt tomannsbolig med en grunnflate på 82 m2. Av dette utgjorde det felles trapperom mellom etasjene 7 m2. Hver leilighet hadde da et bruksareal på 75 m2.

Leilighetene inneholder stue, kjøkken, bad og to soverom. Det er full kjeller under huset, hvor det var felles vaskekjeller og rullerom samt boder for de to leilighetene. Det er også boder på loft med adkomst fra trapperom.

Husleien første året var 91 kroner per måned. Man måtte forøvrig den gang ha vært bosatt i kommunen i minst to år for å få bolig i Drøbak.

Huset ble skadet ved brann i 1982. Brannskadene var stort sett innvendige, og huset ble istandsatt etter tidligere tegninger.

Huset har beholdt sin opprinnelige hovedform uten påbygg eller fasadeendringer. Rominndelingen er som i 1959. Badet er modernisert, og det er satt inn ny kjøkkeninnredning. Det er blåst inn isolasjon i veggene. Vinduene er skiftet, men de har samme format og samme plassering som de opprinnelige vinduene.

Beboeren i første etasje, Unni Hansen, har bodd i huset siden hun flyttet inn sammen med sine foreldre i 1950.

Huset er et godt eksempel på en nøktern byggestil med funksjonell planløsning som har vist seg å gi en fullverdig bolig også i dag. Boligene i den første etterkrigstiden ble dessuten gitt dimensjoner og proporsjoner som harmonerte med den eldre bebyggelsen, noe som bør tas vare på ved eventuelle senere endringer og standardhevinger.

PLAKETTKOMITEEN

Ivar Gudmundsen               Jurgen Kiehl                  Herman Fuglu