Er det slik vi vil ha det?

I februar i år sendte Verneforeningen Gamle Drøbak et brev til Riksantikvaren med kopi til Frogn kommune og Akershus fylkeskommune. Vi pekte på tre byggeprosjekter i Vernesonen i Drøbak, Fjellveien 12, Badehusgata 14 og Lehmannsbrygga, som var vedtatt av utvalg for miljø, plan og byggesaker i Frogn kommune, som etter vår oppfatning vil ødelegge deler av det verneverdige bymiljøet som Reguleringsplanen for antikvarisk spesialområde (Verneplanen) var ment å skulle bevare.
I reguleringsbestemmelsene til Verneplanen står det i § 1.3.1. Nybygg skal ha god arkitektonisk kvalitet og være tilpasset eksisterende bystruktur og omkringliggende bebyggelse når det gjelder høyder, volum, material- og fargevalg. Ingen av de tre byggeprosjektene er etter Verneforeningens oppfatning i tråd med denne bestemmelse, noe Verneforeningen i en rekke uttalelser til alle de tre byggesakene påpekte.

Nå er ett av de tre prosjektene, Fjellveien 12, nesten ferdig og alle kan med egne øyne se hva Utvalget for miljø, plan og byggesaker har vedtatt. Mange i Drøbak synes dette prosjektet er helt ute av skala med den omkringliggende bebyggelse, og stiller spørsmålet om det er slik vi vil at utbyggingen i Vernesonen skal være?
I de tre prosjektene har reguleringsbestemmelsene ingen krav om tillatt utnyttelse, og det var derfor fullt mulig for politikerne i utvalg for miljø, plan og byggesaker å vise til Verneplanens bestemmelser og kreve prosjektene redusert både i høyde og volum.

Verneplanen som første gang ble vedtatt i 1979, og seinest revidert i 2000, har som formål å bevare trehusbebyggelsen og bymiljøet i Drøbak. Inntil for en del år siden var det enighet om dette.Det sterke utbyggingspresset spesielt på boliger i sentrum synes å ha har ført til at denne forståelsenblant flertallet i utvalget for miljø, plan og byggesaker ikke lenger er til stede. Det har i den siste tid i en rekke innlegg i Amta fra sentrale politikere i kommunen, i forbindelse med revisjon av kommuneplanen, blitt pekt på verdien av den verneverdige trehusbebyggelsen og det spesielle bymiljøet i Drøbak. Vi vil gjerne vite hvordan dette er tenkt praktisert.
Verneforeningen mener i utgangspunktet at § 1.3.1 i reguleringsbestemmelsene er klare nok til å hindre den type bebyggelse som de tre byggesakene representerer. Vi vil derfor stille spørsmål om politikerne og administrasjonen i Frogn kommune mener at de tre byggesakene som nå realiseres er i tråd med Verneplanens bestemmelser.
Noen byggesaker som nå er under utredning tyder på at politikerne fremdeles ikke har forstått behovet for å følge Verneplanen bestemmelser dersom man mener alvor med å verne disse verdiene. Hvis man fortsetter den utvikling som de tre prosjektene vi har pekt på viser, vil vi sakte med sikkert spise opp de verneverdiene vi har i Drøbak sentrum.

I siste nummer av Fortidsminneforeningens blad Fremtid for fortiden er det en artikkel «Drøbak i fare» som påpeker dette.
Verneforeningen vil derfor sterkt understreke behovet for å nedlegge bygge- og deleforbud etter plan- og bygningsloven inntil man har fått allmenn forståelse for hva vern av Drøbaks unike bymiljø betyr, og at vi i en revisjon av Verneplanen kan konkretisere dette.

Verneforeningen Gamle Drøbak
Ivar Andreas Høivik

(Senere kom Riksantikvaren til Drøbak og uttrykte dyp bekymring over det han så. Det er da Ordfører Thore Westby sa de bevingede ord om at «dette vil ikke skje igjen». Desverre er prosjektet i Niels Carlsens gt 7 senere vedtatt utbygd – for å nevne et annet uheldig prosjekt.)