Hvem var Torkil?

Torkilsbyen ligger utenfor Drøbaks gamle grense i sør. Det hele begynte i 1827 med husbyggeren Torchel Hansen. I løpet av tyve år bygget han og hans sønner kjernen i en ny bydel. Der bodde det sjøfolk og unge sjømannsenker, sypiker og tømmermenn.

Videre til innlegget

Elektrisk lys- og kraftanlegg for Drøbak

Ingeniør Sønnichsen fremkastet i 1911 tanken om å bygge et "elektrisk lys- og kraftanlegg" for Drøbak. Tanken om bygging av et slikt verk synes å være ny for Drøbak, mens flere småsteder både i Norge og ellers i Skandinavia hadde skaffet seg kraft fra slike småverk. Ingeniøren presenterte for bystyrets medlemmer den 6. februar 1911 sin utbyggingsplan: Et maskinhus i "Kroketønden" skulle huse et aggregat bestående av en dieselmotor 40-50 HK og en tilsvarende generator. Fra maskinhuset skulle en hovedledning føres sydover, nordover og opp til Torget. Fra valgte endepunkter skulle fordelingsledninger stråle ut.

Videre til innlegget

Litt om Drøbak Mekaniske Verksted og omliggende strøk

Et steinkast fra Drøbak torg, i retning Osloveien, finner vi Drøbak Mekaniske Verksted. Den treetasjes høye trebygningen i sveitserstil ligger tilbaketrukket bak hvite tregjerder. I dette strøket, som tidligere var en del av Råkeløkka, fant vi bl.a. også en vognmannsforretning, et møbelverksted, brannvakta med sitt karakteristiske utsiktstårn og hjelpefengselet. Drøbak Mek. og flere av de andre eiendommene sprang ut fra den såkalte sorenskriver Lunds gård.

Videre til innlegget

Kunstnernes Drøbak

Rusler man i dag i Drøbaks mer bortgjemte strøk, kan man havne i Christian Kroghs vei, i Petersbakken og i Anton Thoresens vei - ja, også i Johanne Dybwads vei. Og man fornemmer minner fra en tid da Drøbak var skueplass for et utrolig livlig kunstnerliv - en tid da store navn fra vår kunst- og kulturhistorie betraktet denne småbyen som sitt hjemsted og sin inspirasjonskilde.

Videre til innlegget

Dikternes Drøbak

Fjorårets utgave av «Follominne» hadde en artikkel om de mange kjente kunstnere som levde og virket i Drøbak i den nære fortid. Men den kunstneriske skapelsesprosess er jo, ikke på noen måte, forbeholdt malere og billedhuggere og denslags folk. De som griper til penn og papir for å uttrykke seg, når vel kanskje vel så mange med sin kunst. Så denne gang gjelder det skrivekunsten og de diktere og skribenter som har det til felles at de har funnet arbeidsro og inspirasjon i den lille kjøbstad ved Kristianiafjordens smaleste løp.

Videre til innlegget

Politimesterhuset

Politikammer, fengsel og Politimesterbolig gjennom 100 år. Den nye politimester i 1902 tilpliktet å bo i Drøbak og å holde kontor der. Drøbak kommune skulle etter avtalen stille til politimesterens disposisjon kontorlokale med «lys og brænde». Etter hvert skulle et politikammer bli formet, og politimesteren og “kammeret” skulle bli værende i Drøbak i mange år fremover

Videre til innlegget

Drøbaks historie

Historien om Drøbak er knyttet til vann - saltvann som ferskvann. Vann kan fiskes i, vann kan bades i. Vann kan pløyes av farkoster med last og folk - frende som fiende. Og vinterstid kan vann bli til fjordis, eller til verdifulle isblokker. Vann kan skille mennesker ad, vann kan også føre dem sammen. Alle disse kjensgjerninger er Drøbak bygget på.

Videre til innlegget