Storgrava

 

Storgrava

Navnet har god klang i Frognbygda, i hvert fall hos dem som har bodd her noen år. Storgrava starter som en liten grøt med litt vann i rett øst for Gíslerudåsen. Den går som et skjær gjennom jordene østover mot Bakker bro, hvor den stikker under veibroen og følger Osloveien frem til Horgen. Derfra tar vannet korteste veien ned til Årungen.

Storgrava er i år 150 år gammel. Det var rittmester Carl Theodor Zwilgmeyer på Børsum i Ås, offiser med forstand på nivellering, som skjønte hvilke store jordbruksarealer som kunne utvinnes om man fikk tørrlagt de store myrene, som lå midt i den frukbareste delen av Frogn. Han foreslo at man skulle sprenge vekk noe fjell ved Horgen og et par andre steder og på basis av nivellering grave grøfter gjennom det myrlendte terrenget for å ledet vannet vekk.

Gårdbrukerne sognet til området, stilte seg skeptiske, men Zwilgmeyer ga ikke opp. l 1847 ble arbeidet satt i gang.
Bøndene stilte da opp, og det ble sprenging og graving over en lav sko. Resultatet lot ikke lenge vente på seg.

I løpet av kort tid kunne gårdbrukerne på begge sider av Storgrava legge mer enn 1000 mål til sine åkrer. Poteter og korn fikk gode vekstvilkår.

De gårder som har sine jorder ned mot Storgrava, står for årlig opprensking og vedlikehold. I dag tar man gravemaskiner til hjelp i dette arbeidet, der man 150 år tidligere kun hadde hakke og spade å holde seg til.
Følgende gårder er i dag med i vedlikeholdet:

Finseth, Opp-Tomter, Kykkelsrud, Glosli, Roksrud-gårdene, Ermesjø, Berg-gårdene, Røedgårdene, Klynderud, Bakker, Huseby.
BM
Berhard MagnussenI Pensjonistnytt nr 4/1997 side 31 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.