Sagene i Vindfangerbukta

Av Bernhard Magnussen

Selv om området hører sagaen til – hva vi kan lese om i Håkon Magnussøns saga – har sagene i Bukta intet med Sagaen å gjøre. Det har derimot Tingveien i boligfeltet på Husvik, for det var der Tinget lå.
Sagajordet er navnet på den lille sletta nedenfor Jo-Bu (Den store murbygningen i Sagaveien. Red), fordi man der hadde sagenes plankestabler.

Det har ligget to sager i Vindfangerbukta. Den første sagen var en dampsag, som daværende eier av

Hans Fredrik Gudes maleri av dampsaga i Vindfangerbukta sett fra Husvikholmen
Hans Fredrik Gudes maleri av dampsaga i Vindfangerbukta sett fra Husvikholmen

Husvikeiendommen, Henry Parr, satte opp i annen halvdel på 1800-tallet. Parr drev verftet og kjølhalingsanleggene på Husvikholmen og i Bukta. Han var også seilskutereder og deltok i iseksporten.
Vi er så heldige å ha et maleri av denne saga hengende i nasjonalgalleriet, og det er ingen ringere enn Hans Gude som har malt det (1876).

Gude må ha satt sitt staffeli på Husvikholmen og sett østover mot Bukta.
Det er så naturtro malt at vi kan kjenne igjen den lille vika hvor C-brygga i dag stikker ut.
Selve saga må ha ligget omtrent der hvor slippen og Knutebua ligger. Den andre saga ble anlagt av trelast handler Johan Wennersgaard fra Frogn i – 1921. Den ble elektrisk drevet.

Tømmerstokkene ble fløtet inn i Vindfangerbukta og halt opp til sagbruket ved hjelp av en «kjerrrat», dvs en endeløs kjetting forsynt med kroker. Det rare ordet skriver seg fra det tyske Kehrrad, som betyr vendehjul.
Tømmeret fra de nærliggende skoger ble kjørt ned til saga med hester og lunnedrag.

Sagajordet

Saga til Wennersgaard
Saga til Wennersgaard

På maleriet ser vi plankelagrene. På noen av dem er plankene sirlig lagt i kryss og tvers med en utstikkende planke for hvert lag, slik at det ble dannet en slags trapp for dem som bar plankene opp.
Mange av plankestablene ble lagt helt opp mot Trafoen, og sletta rundt den fikk dermed navnet Sagajordet.
Store deler av den skårne lasten og biproduktet sagflisen ble fraktet til kjøpere langs Oslofjorden med jakter og lektere.

Det er vår egen kunstmaler Anton Thoresen som har malt det bilde vi gjengir. Hans staffeli er satt opp slik at maleriet favner Husvikholmen, mens Gude foreviget Bukta den andre veien.

Etter Wennersgaard overtok Oscarsborg Festning saga og sagdriften. Saga ble nedlagt etter 2.verdenskrig.
                                                                                                                    BM

 

Dersom du vil lære mer om dette strøket i Drøbak og områdets historie kan du gå til: http://verneforeningen.no/historie/jo-bu-pa-sagajordet/ eller
til:http://verneforeningen.no/historie/verftet-pa-husvikholmen/

Berhard MagnussenI Pensjonistnytt nr 4/2001 side 38 – 39 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.